"anti-kjappkjapp"

Tror folk flest vil tilgi ham

Fredag 11. Mai 2012 · Andreas Raaum · Historie

T T T
print denne siden

Spørsmålet om tilgivelse er en arv fra kristendommen. Det helt grunnleggende spørsmålet er om Gud tilgir. Ut over det blir spørsmålet stillet i en rekke sammenhenger, fra meningsfylte til banale.

Agderpostens utsendte har vært på «Heia» og undersøkt hvordan folk reagerer på banksjefens utroskap – målt til ca 16 millioner.» Tror folk flest vil tilgi ham,» er resultatet av undersøkelsen og også blikkfangeren på forsiden 27. april. (La det ikke være unevnt at ingen kommune i Norge – prosentvis – har en frikirkelig menighet større enn den som er på Vegårdshei – «Guds menighet på Heia».)

Slikt blir det brukt trykksverte på, men om biskopene (et flertall) svarer «ja» på spørsmålet om det er «håp»/»tilgivelsesmulighet» for Anders Breivik, er trykksverten plutselig borte. Nei, skulle du ha sett!

Nedenfor følger en artikkel som Agderposten ikke har villet trykke. Den følger her – uten ytterligere kommentar fra min side, kanskje..

Hanne Nabintu Herland – ute av kurs?

På en måte er hun representant for den boomerangeffekten vi nå kan registrere av vår misjonsvirksomhet. Fra de områder, særlig i Afrika, som vi har brakt kristendommen til, kommer det nå kristne (afrikanere) tilbake med løftet pekefinger: Nordmenn er ikke kristne nok. Her trengs misjon. «Rekylmisjon»..

På én måte ja. På flere andre måter er Hanne Nabintu Herland ikke typisk. Hun har norsk far, er født i Afrika, vokste opp der, flyttet til Norge hvor hun fikk høyere utdanning – og er nå skiltet som religionshistoriker. Hun deltar flittig i samfunnsdebatten og har skrevet flere bøker. Hun er engasjert – og engasjerende. En av dem som jeg gjerne leser. Trosmessig oppfatter jeg henne som en del av det kristne grunnfjellet i Norge, uten lefling med «tidsånd» og kirkelige myndigheter.

Hun har meninger som bæres oppe av stilettheler og som muntlig kommer ut over velpleide, fyldige lepper. De understrekes av silikonbryster, forteller et dameblad. Hun har i det hele en «apparisjon» som rimer dårlig med hennes «gammeltestamentlige» meninger og fordømmelser. Den 1,60 høye Hanne Nabintu Herland er en dame du legger merke til, en dame med klasse over og inni det hele. Jeg er fan!

Men så har Nabintu, for kort tid siden, kommet med et utspill som jeg ikke synes «rimer», dvs som ikke hører hjemme i den forestillingsverden som jeg oppfatter som hennes. For hun er jo kristen!

Det ville vært best om Breivik hadde blitt skutt på Utøya. Omtrent slik sa hun det. For at utsagnet skal gi mening må det innebære et ønske om at han hadde blitt skutt før han hadde fullbyrdet massakren, før 77 drepte lå igjen. Med snarligere innsats av politiet sies det at antall døde kunne vært under halvparten. Og så med ugjerningsmannen skutt og drept – enten ved en tilfeldighet eller under skuddveksling.

At jeg kunne ha sagt – og ment – noe slikt, er greit. Da hadde vi blitt spart for «sirkus Breivik», «prøveforestillingene» har vi bak oss og «premieren» foran oss, starter 16.april. «Sirkus»? Et slikt uttrykk ligger på linje med «freakshow» til Frank Aarebrot. Og han er både professor og samfunnsforsker og «orakel».

Habintu, kristne Habintu.. Kristendom er i sin essens en frelsesreligion. Dens mål er å frelse menneskene – til et evig liv med Gud. Bibelen er Guds ord og gir oss den nødvendige rettledningen. Du kommer ikke til himmelen ved dine gjerninger, men ved din tro. Du reddes ikke av dine gjerninger, men av Hans nåde. Så enkelt – så vanskelig.

Like til du dør har du sjansen til å omvende deg, legge ditt liv i Guds hender. Den som kommer i den ellevte timen, finner ikke døren lukket. Muligheten for at du dør «i morgen» er et velkjent argument for å omvende deg «i dag». Gjør det mens du har tid!

Vender vi tilbake til Anders Behring Breivik, betyr det at om han hadde blitt skutt og drept, hadde han trolig mistet en siste sjanse til å omvende seg, be om nåde og tilgivelse. Derfor synes jeg at Nabintus utsagn rimer dårlig med kristen tro.

Er du kristen, må du mene at det fortsatt er håp for Breivik. Han må bare knele for sin Herre og Gud. Håp for Breivik? Like etter 22. juli – og lenge etter – var det kristne menneskeverdet anvendt på Breivik et ikke-tema i offentligheten. Det var bare upassende. Brevik var intet menneske, han var et monster. Det begynte å endre seg da barns bønn fant veien ut i det offentlige rom. Pressen kunne fortelle at barn ba for Breiviks sjel. Barn, ikke voksne. Det var en ennå lenge en periode der kirken var eksklusivt opptatt av å trøste, ikke forkynne – bare være medmenneske og «holde rundt». Nå har man imidlertid åpnet døren inn til den kristne kirkens innerste rom; en rekke biskoper har stått fram og preket håp for massemorderen Breivik.

Nå ja, ikke «over alt», men i alle fall i Stavanger Dagblad for 27.januar, der Dagbladets Helle har tatt over som sjefsredaktør.. «Kan Anders Behring Breivik komme til himmelen?» Det var det spørsmålet som ble stillet kirketoppene. Hadde ikke Breivik passert en «grusomhetsgrense» som gjorde «tilgivelse» umulig?

Helga Haugland Byfuglien, preses i Den norske kirke, svarte dette: «Hvem som kommer til himmelen, er Guds sak. Kristen tro forkynner at den som angrer, selv de verste handlinger, får tilgivelse og blir tatt imot av Gud. Det er derfor Jesus kalles Frelseren, han gikk i vårt sted så vi skulle gå fri.»

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin, var meget tydelig: «Ja, det kan han. Som alle oss andre. Veien går gjennom dåp, tro på Jesus og ved å be Gud om tilgivelse for det vi gjør galt. Han er nådig og tilgir oss. Uten tilgivelse er vi alle sjanseløse. Jeg er blant dem som tenker at det er viktig å holde fast ved at han også har et menneskeverd – og da er han ansvarlig for det han gjør. For den himmelske domstol gjelder andre regler enn i den jordiske.»

Fra Agder og Telemark bispedømme formulerte Olav Skjevesland seg slik: «Det vi vet er at Guds tilgivelse ikke har grenser og mål. Og enhver som har gjort stygge ting, har muligheten til å få tilgivelse.  Den som angrer og ber om det, vil bli tilgitt. Det er samtidig viktig å minne om at jussen opererer med en annen juss enn Gud. Og den jordiske straffen må han ta.»

Ole Kristian Kvarme, biskop i Oslo, uttalte dette: «Det første spørsmålet som uansett må stilles er om han vil be om tilgivelse. Jeg opplever det for øvrig utimelig at menneskets relasjon til Gud diskuteres i offentligheten. Det hører hjemme i sjelesorgens rom. Når det gjelder tilgivelse fra Gud, så kan jeg bare si at Gud er rik på tilgivelse.»

Av de tolv biskopene (12 med preses) var det tre som ikke ønsket å uttale seg/kommentere, en av dem med den begrunnelse at «det er gått for kort tid siden 22.juli. Vi trenger mer tid før vi begynner å befatte oss med slike spørsmål.»

Vi er i sluttfasen for avviklingen av statskirken i Norge ( -eller er vi det?) Det høres høye rop om Folkekirken og «takhøyde». På Facebook er det en gruppe som heter «We hate you, Anders Behring Breivik». Den har for lengst passert 50.000, og før rettssaken er over tipper jeg at den har fått tilslutning av mer enn 100 000 sjeler. Og det er ikke den eneste hatgruppen. Mitt spørsmål er dette: Når skal man begynne å diskutere kristendommens plass i «folkekirken»?

Denne artikkelen har altså vært sendt Agderposten, ikke som «innlegg», men som «kronikk» eller «innspill». Der aksepterer jeg fullt ut at redaksjonen rår. Agderposten må selv få bestemme hva de vil ha på kronikk –og innspill-plass. Hva jeg synes om redaktør(enes) vurderingsevne i dette tilfellet, skal her være usagt. Kjernen i artikkelen er Den norske kirkes syn på Breivik og hans muligheter til å «komme til himmelen». At den samme avis hadde et «intervju» med Jesus for en tid tilbake, bør ikke glemmes.

For øvrig er det min mening at sykehusdirektør Jan Roger Olsen bør si opp sin stilling/fjernes.

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum