"anti-kjappkjapp"

Spørsmål og svar

Fredag 13. August 2010 · Andreas Raaum · Diverse

T T T
print denne siden

Jeg har mottatt noen spørsmål. Noen av dem går på min bakgrunn som "historiker", om jeg har "produsert noe", hvilket betyr "vitenskapelig produksjon". Svaret på det siste er "nei", jeg kan ikke vise til publisert vitenskapelig produksjon.

Jeg fikk "sluttattest" fra universitetet i Oslo høsten 1962. Jeg hadde hovedfag i historie, og hovedoppgaven min het "Fyrsten av Lignes politiske tenkning". Ligne var adelsmann, tilhenger av Det opplyste eneveldet, døde i 1815, belgier, østerriksk undersått. Fra 1.1. 1963 var jeg universitetslektor i historie - på Blindern. Jeg ble ansatt i stillingen i konkurranse med en som hadde doktorgrad, seinere ble vedkommende en skattet professor med betydelig vitenskapelig produksjon. Begrunnelsen for "forbigåelsen" lå i det faktum at instituttet trengte folk til å undervise - folk med historie hovedfag samt dokumenterte - og antatte - pedagogiske ferdigheter. Flere enn jeg ble i 1960-årene ansatt som lektorer for å ta unna studentstrømmen. Det var det nye grunnfaget som la grunnlaget for en enorm økning i antallet historiestudenter.

Jeg - og flere av mine kolleger fra 60-årene - kan ikke vise til noen publisert historisk produksjon. Det jeg  h a r  publisert er populærhistoriske artikler, hovedsaklig i aviser. En av artiklene i denne nettutgaven heter "Partisaner i Finnmark" og er et eksempel på slik produksjon. Artikkelen er blitt til i samarbeid med Bjørnulv Jensen, offiser og i Vardø kjent som Kongo-Jensen, fordi han i sin tid tjenestegjorde i de norske FN-styrkene i Kongo. Denne hedersmann har fremfor alt bidradt med datil ukjent kildemateriale, knyttet til stedet Syltefjord i nærheten av Vardø.

Partisaner kaller vi de nordmenn som opererte som spioner på Finnmarkskysten - så langt sør som til Arnøya i Troms, like nord for Tromsø. De hadde rømt tl Sovjet, blitt utdannet til etterretningsagenter og opererte under russisk kommando. I forrige utgave hadde jeg en artikkel om de allierte Murmansk-konvoiene. Nå passer det forsåvidt med en artikkel om "partisanene".

For slik var situasjonen under krigen i havet utenfor Vardø: Langt ute i havet - tett opp til isen - gikk de allierte konvoiene i "skytteltrafiikk" til Murmansk. Nær land gikk båter i tysk tjeneste fram til - og tilbake fra - Kirkenes, oppmarsjeringsstedet for tyske tropper som skulle kjempe i nord-vest-Russland. Fra kontakter på Island fikk tyskerne vite når konvoiene ble samlet og når de dro. På norskekysten lå partisanene og tikket posisjonsmeldinger, skipsantall, skipsstørrelse og fart til operasjonssenteret i Murmansk. Både tyskerne og russerne fikk melding om fiendens bevegelser fra sine kontakter slik at overflateskip, ubåter og fly kunne gjøre jobben..

"Partisaner i Finnmark" er en historie om partisanenes virksomhet. Vi - Jensen og jeg - skrev den for femten år siden, og delte produktet ut gratis til alle husstander i Vardø kommune. I 1995 var det 50 år siden annen verdenskrig sluttet. De fleste av de ca 50 partisanene - nordmenn i russisk spiontjeneste i Norge - var fra det lille fiskeværet Kiberg, en bygd i Vardø kommune.

I dag ville jeg ha skrevet historien om partisanene i Finnmark annerledes; først og fremst fordi jeg nå har adgang til stoff som vi ikke hadde den gang. Men respekten for innsatsen til partisanene ville vært den samme! Jeg glemmer aldri vardøværingen og AP-politikeren Schøtt-Pedersen som i 1945 ofentliggjorde en "takkekronikk" (44 var det året frigjøringen kom til Finnmark). Han takket i alle retninger, omtrent som kong Olav - jeg sender en hilsen til landsmenn ute og hjemme - men den nå så kjente "tolvte statsråd" utelot én gruppe, nemlig partisanene. Sjøtten er selve prototypen på det lojale AP-medlem. Jeg forlater denne verden om han noen gang - noen, noen, noen gang - tar en "hanssen"..

Noe helt spesielt
Så var det spørsmål som gikk mer på det personlige; ett av gikk på om jeg hadde noen hobbies, ikke tur i skog og mark, ikke Birkebeineren, nei, om jeg hadde noen "artige", uvanlige fritidsbeskjeftigelser, helst noe "aparte". Og på dette spørsmålet kan jeg svare "ja" - et rungende sådant. Jeg samler nemlig på tekstete moropostkort fra Tyskland! Utfordringen består i å matche de tyske tekstene, helst slå dem - og der synes jeg at jeg lykkes ganske bra. Her følger noen eksempler. Jeg oversetter ikke til norsk. Det er en del av det aparte.

spørsmål og svar, hobby

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum