"anti-kjappkjapp"

På tur gjennom Bibelen

Fredag 16. Mars 2012 · Andreas Raaum · Religion

T T T
print denne siden

Jeg har – gjennom et langt liv – ikke lest altfor mye i Bibelen og kan nok ikke – som vår miljøvernminister Erik Solheim si at Den hellige bok er blant de bøker jeg leser mest i/eller var det «setter størst pris på»? Som historiker er jeg riktignok svært interessert i kristendom, som samfunnsfenomen men finner nok ikke veien dit gjennom bibellesning. Jeg har vel hatt for meg at den var for kjedelig, og da tenker jeg kanskje ikke bare på de lange ættetavlene. Nå skal dette rettes på!

Jeg bare måtte..

For en tid siden skjedde noe! Jeg fikk Bibelfortellinger av Kristin Gunleiksrud i fanget og dit kom den på en måte som gjorde at jeg bare måtte lese den! Nok om det. Kristin Gunleiksrud? Som leser av Vårt Land støter jeg ofte på henne. I 15 år har hun vært spaltist i avisa. Bibelfortellinger er ikke den eneste boka hun har skrevet. Hun er rådgiver ved Kirkelig pedagogisk senter (IKO), sitter i Oslo bispedømmmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet – der tapte hun det siste ledervalget med én stemme. Kristin Gunleiksrud – altså en profilert person i det kirkelige miljø.

Gunleiksrud har skrevet denne boka for at flere skal lese bibelen; den skal gi inspirasjon til økt bibellesning! Boka er for lesere fra 14 år og oppover, sier hun. Hun «dikter» nok, men ikke «i vilden sky». Der hun ikke siterer, legger hun seg nært opp til bibeltekster, og noen gang lar hun Bibelens egne ord bære framstillingen. Hun ser på Bibelen som et «fortellingsunivers», og det universet ønsker hun å vise fram – på ulike måter.

Kan det gjøres uten «juks»?

Resultatet er blitt en bibel «uten slør». Det skriver i hvert fall Terje Nordby i et forord. Han viser forståelse for at Bibelen ikke er en lett bok å fordøye i sin helhet, med til dels «utmattende slektshistorie, gjentakelser og referansekrevende bønner, leveregler og påbud knapt nok forståelig utenfor sin egen samtid.» Og mens «velmenende mennesker» har forsøkt å legge Bibelen til rette for oss ved å sensurere bort alt som ikke passer inn med «den til enhver tid korrekte kristne forkynnelse», så har diskusjonen om Bibelens verdi i århundrer dreid seg om spørsmål av typen «Har jomfrufødsel virkelig funnet sted?» og «Kan Gud virkelig ha skapt verden på seks dager?» Slikt har den godeste Nordby åpenbart ikke sansen for.

Han stiller spørsmålet i forordet: «Går det an å presentere Bibelens fortellinger uten å jukse med noe?» Ja, svarer han – etter å ha lest Gunleiksruds fortellinger. Hun har skrevet en bok, mener Nordby, «i pakt med Bibelens egen fremstilling, uten å pynte, forenkle eller sensurere», men skrevet i et språk «som både er tilforlatelig og lesbart for oss i dag.»

«..uten å forenkle, pynte eller sensurere»… Det kan/må ha vært disse ordene fra Nordby som har ledet meg fram til min «arbeidsoppgave».. Men mens han – slik jeg oppfatter det – har hatt fokus på at Gunleiksrud går «rett på sak», dvs ikke tar bort det som er «vanskelig, grovt, tilsynelatende uforståelig», så setter jeg fokus på hva hun utelater (som ikke er identisk med «sensurere bort»!). Selv om boka hennes er på mer enn 450 sider, MÅ hun nødvendigvis utelate noe – men HVA? Hvordan jeg så vil bruke eventuelle funn, har jeg ved reisens begynnelse ingen formening om! Høyst sannsynlig overlater jeg det til leserne!

Jeg starter med NT

Here we go! Jeg gjør oppmerksom på at jeg går rett på de fortellinger som knytter seg til Det nye testamente. Jeg er opptatt av kristendom ikke av jødedom.. Det får være en slags begrunnelse (jødedommen har ingen plass for NT) – i tillegg til at fortellinger med basis i NT bare utgjør en tredel av boka.. (Men selvfølgelig, jødedommen kan betraktes som «Vorstufe» til kristendommen.)

Jeg føler behov for å gjenta/utdype hva jeg ønsker å oppnå med  m i n  lesning av Bibelfortellinger. Ærlig talt – da jeg startet visste jeg det ikke. Jeg bare begynte. Og begynte med Det nye testamente, som var meg mer kjent enn Det gamle. På et veldig, veldig tidlig tidspunkt i lesningen fikk jeg for meg hva jeg skulle se etter, lete etter, få klarhet i..nemlig hva hun tok for seg i Bibelen/NT og hva hun ikke tok opp. (Det er altså her Nordby kommer inn som mulig inspirator, men jeg velger å tro at dit hadde jeg kommet uansett, som historiker!)  Selv om boka er på drøye 450 sider, vil  spørsmålet  om «seleksjon» måtte melde seg uansett - og nettopp det valgte og det ikke-valgte har jeg gjort til mitt tema. Det betyr at jeg parallelt må lese Bibelen, altså en «faglig» grunn til å se nøye på noe jeg tidligere i høyden hadde hatt i øyekroken.

Får besøk av engelen Gabriel

Den første fortellingen i KGs bok heter «Engelens budskap» - og handler om engelen Gabriel som gir beskjed til to kvinner, den godt voksne Elisabet og den adskillig yngre Maria, jomfru og forlovet. De får beskjed om at de skal bli gravide. Elisabet ser seg bønnhørt, Maria klart mer overrasket. Hvordan det? Hun hadde jo ikke vært sammen med noen mann. Gabriel forklarte. Hun skulle bli gravid ved Den hellige ånd. Maria sa seg tilfreds med svaret. Hun skulle bære fram Guds sønn, Frelseren.

«Da Josef hørte at Maria var med barn, mente han at han ikke kunne gifte seg med henne. Han trodde hun ventet barn med en annen. »Men Gud sendte en engel til Josef og ga ham forklaring og visshet. Da Josef våknet av drømmen, gjorde han «som engelen hadde sagt.»

Det var GKs ord. Hun bygger på Matteus og han bruker litt andre ord om Josefs reaksjoner. «Josef, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet.» men så fikk han også englebesøk og gjorde som han var blitt pålagt av Herrens engel –«.. tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn,» sier Matteus. Og for ikke å glemme det: GK omtaler Maria i begynnelsen som «en ung kvinne» - hos Lukas – og nå mener jeg Lukas – omtales hun som «jomfru» - også i bibeloversettelsen fra 2011. Hos Matteus forekommer ordet »jomfru» bare i gjengivelsen av profetens ord.

Engelen hadde ikke budskap bare til én kvinne, han hadde til to. Og faktisk kom han ikke først til Maria, men til en slektning av henne som het Elisabet, gift med en tempelprest som hadde tjeneste i Jerusalem, Sakarja var hans navn. «Nå var de blitt gamle, men de hadde ikke fått noen barn. Det var en stor sorg for dem,» skriver GK.

Det er åpenbart Lukas som er hennes kilde her. Men hos Lukas står intet om «sorg». Der står at «begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter.» Engelen Gabriel snakker beroligende til en redslagen/forskrekket Sakarja. GK slutter der hvor engelen sier at sønnen skal bli «til glede og fryd.» Lukas fortsetter slik: «Han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd. Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna.»

Johannes blir født

«Johannes blir født» er det andre kapittelet i Kristin Gunleikruds «Englefortellinger». Maria er på besøk hos Elisabet, hennes slektning, som er i sjette måned med det barnet som skal få navnet Johannes. Det blir et hjertelig møte. Hos Lukas hilser Elisabet Maria med disse ord: «Velsignet er du blant kvinner og velsignet er frukten i ditt morsliv.» Hos KG er siste del blitt til ..»velsignet er barnet du bærer.» (Den bibeloversettelsen jeg bruker, er fra 2011, altså »den nye» oversettelsen.)

Elisabets velkomstord utløser «Marias lovsang», åtte vers, KG har med de fire første, ikke de fire siste hvor sosiale anklager kommer tydelig fram. De utelatte lyder slik: «Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendt fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Og kuttet har KG også gjort i det som kalles Sakarjas lovsang.» Av elleve vers i alt har hun utelatte fire fortløpende, fra det fjerde verset av. Disse gjengir innholdet i det de hellige profeter har lovet: «Å frelse oss fra våre fiender og fra hånden til alle dem som hater oss. Han viste miskunn mot våre fedre og husket på sin hellige pakt, den ed han ga som løfte til Abraham, vår far, så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel, kan tjene ham for hans ansikt i renhet og rettferd alle våre dager.»

Jesus blir født

Vi/jeg er kommet fram til den tredje fortellingen «Jesus  blir født». Josef og Maria var i Nasaret – for å la seg innskrive i manntall – da Jesubarnet ble født. Åtte år gammel ble Jesus omskåret og da renselsestiden var over dro de tre til Jerusalem, til tempelet der. Hos KG overtar beretningen om Simeon straks scenen – uten at hun har tatt med (noe av) dette (fra Lukas): Da renselsestiden som Moselov påla dem, var forbi, tok de ham med opp til til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet , skal være helliget Herren. De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger,» forteller Lukas (som er hennes kilde).

Etter samtalen med Simeon i tempelet får vi høre om Anna som var profet Om henne skriver KG at hun «fortalte alle som var der om at om at dette barnet skulle frelse menneskene.» Hos Lukas heter det at hun «fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.»

De vise menn

«De vise menn» er tittelen til hennes neste fortelling (vi er kommet til den fjerde..). Matteus er hennes kilde – og de er stort sett samstemte. Etter å ha kommet tilbake fra Egypt (dit hadde den lille familien på tre måttet flykte fordi kong Herodes ville drepe Jesusbarnet) bosatte de seg i Nasaret. Dermed ble det oppfylt det som profetene hadde sagt; at han skulle kalles en nasareer. De vise menn, som ufrivillig hadde henledet konges oppmerksomhet på det nyfødte barnet, tok en annen vei hjem og reddet livet, de óg.

«Jesus som 12-åring i tempelet» bygger Kg på Lukas, nesten en kopi også språklig. Hun sløyfer helt på slutten Lukas’ ord om at etter hjemkomsten var Jesus «lydig mot dem» etter at de i tre dager hadde lett etter ham.

Jesus blir døpt

I fortellingen «Jesus blir døpt» bygger Gunleiksrud på både Matteus og Lukas – av den enkle grunn at begge har skrevet om temaet, noe ikke alltid er tilfelle. Det starter – hos alle tre! - med tiden i ørkenen før Johannes ble oppsøkt av Jesus. Hos Lukas raser Johannes mot «folk», de kalles «ormeyngel», mens Matteus brukes samme betegnelse på «fariseerne og Sadukkeerne». GK følger Lukas.

Så kommer Jesus til Johannes for å la seg døpe. Johannes vegrer seg, han føler seg er ikke verdig til å utføre en slik handling. «Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans,» skriver KG, og fortsetter «Han skal døpe dere med Den hellige ånd.»  Hos Matteus (bibelutgaven av 2011) står at «jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere ved Den hellige ånd». Hos Matteus er en fortsettelse: «Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.» Den er ikke hos KG.

Etter at Jesus var blitt døpt av Johannes, skriver KG at han «gikk ut i ørkenen. Han var fylt av Den hellige ånd.» Hos Lukas heter det: «Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken.» Hos Matteus står at «Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av Djevelen.»

Matteus og Lukas har ikke den samme rekkefølgen når det gjelder de tre fristelsessituasjoner Jesus ble utsatt for. KG følger Lukas.

Uansett rekkefølgen skriver KG  at etter de mislykkete forsøkene «forlot djevelen Jesus, og det kom engler til ham og tjente ham.» Matteus: «Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.» Lukas har et tillegg: «Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham en stund.»

Det er naturlig å sette en foreløpig strek her. Etter å ha blitt døpt av Johannes og motstått djevelens fristelser skal vi – neste gang – møte Jesus og disiplene og Jesus og hans gjerninger.

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum