"anti-kjappkjapp"

Fra «Fluet» til Havstadverven (1)

Onsdag 17. Oktober 2012 · Andreas Raaum · Stier og benveier

artikkelbilde for fra-Fluet-til-Havstadverven

T T T
print denne siden

Denne gang blir hjemmesiden min litt spesiell – «tynn» og spesiell. Min interesse for «benveier» har tatt overhånd. Nå vet jeg så mye om de lokale «snarveiene» at jeg ganske enkelt føler meg litt forpliktet til å bringe kunnskapen ut. Denne gang med en liten «vareprøve», fra et begrenset område langs Tromøysund.

La det være sagt: Jeg er meget tydelig på å si «benveier», ikke «beinveier». Det lærte jeg der jeg vokste opp, i Rosendal på Havstad, sikkert under innflytelse av mine foreldre. Nå ble det ordet riktignok ikke så ofte brukt, derimot husker jeg godt at jeg var «blaud» på «beina»  og at jeg ikke var så god med «venstrebeinet». For øvrig snakket vi vel helst om «snærveiå». «Beinveier» er kommet inn i det kommunale språket (se skilt på Tyholmen) via et flertallsvedtak på et allmøte i Velforeningen(?)     på Tyholmen. Det finnes imidlertid et kommunalt prosjekt, utarbeidet av teknisk etat i Arendal kommune som heter «prosjekt benvei», datert juni 1978. Uansett – her på nettsiden heter det «benvei».

Av historisk interesse

Det er ikke mosjonsinteresse som ligger bak min interesse for benveier. Det behovet dekkes av turer i Østmarka. Det er historikeren som har fattet interesse for benveiene. Disse er i ferd med å forsvinne (mange har forsvunnet) og jeg har – som historiker – en jobb å gjøre. Mange har hjulpet meg til å bygge opp en anselig kunnskapsbase når det gjelder benveier. Ja, det er de mange henvendelsene som gjør det mulig for meg å gjøre dette registreringsarbeidet. Det er mitt håp at denne artikkelen skal føre til nye henvendelser og ny, samlet kunnskap om enda flere benveier i og rundt Arendal.

Det er rimelig greit å tenke seg bakgrunnen for de mange benveiene. De gikk der folk skulle fram – og man valgte raske løsninger. Problemet er «opphøret». Når sluttet de å være benveier? Fordi det kom en vei der? Fordi det kom et hus der? I de aller fleste tilfeller koker problemstillingen ned til «ansvar». Satt på spissen: Er det private som har tatt seg til rette – eller er det kommunen som har «sovet»?

Den biten kommer jeg ikke til å ta opp her. Seinere ja, men NÅ skal jeg bare vise hvor benveier går/har gått på et lite, svært lite område i Arendal, ikke langt fra byens sentrum og et rimelig mål for en liten spasertur – «hånd i hånd på stien»? Nå vil jeg riktignok anbefale pensjonister til å legge turen til en vanlig hverdag – om formiddagen, da er «folk» på arbeid og man vekker minst oppsikt..

Jeg har ingenlunde skrinlagt arbeidet med å finne «årsakene», men det får vente, til nettene blir lange og vinteren setter inn. Nå! – fra «Fluet», framspringet etter Kuviga, og fram til Havstadverven – over det som for ikke så lenge siden het  Løgbergskaaret, nå Løkbergskåret.. Turen går langs Tromøysund og «stroka innafor» er ikke tatt med.

Start ved malmsiloen

Startpunktet er altså «Fluet», der hvor den heslige malmsiloen ligger og hvor det skal realiseres et leilighetsprosjekt som kan ta pusten fra noen hver. Jeg går langs fortauet, bort fra Arendal by, og teller trappenedganger - en, to, tre.. Ved den tredje forlater jeg fortauet. Kystveien 62 er det første jeg møter, så et par hus til, og.. Hva? En smijernsport stopper meg. Noen trær i store potter på den andre siden stenger veien. Ja, ja.

Det er bare å snu, opp igjen til Kystveien, på få skritt har man passert Kystveien 68, og ned til høyre går du på skilt, først der hvor det står 70-74, altså høyre-høyre. Hva skuer mitt øye? Det første store hvite huset på høyre hånd har en lang og høy hekk mot nabohuset på «arendalssiden», men hekken stopper ved porten som jeg nyss hadde beskuet fra «bysiden». Er det av respekt for annen manns eiendom? Nå så jeg tydelig to store trær i hver sin potte, midt i det jeg antok var benveien, som truende skiltvakter. Her kan man ikke gå!

Jeg fortsatte veien ut, men et gjerde stoppet meg et lite steinkast fra det store boligkomplekset som er satt opp på området hvor Økonom lå (fabrikk bygd i 1935), og hvor det før det igjen var en byggeplass for skip. Nå er vi midt i Løgbergskåret, navnet fordi det vokste mye villøk oppi heia, fortelles jeg av en 60-åring som har vokst opp på stedet.

Gjennomgang forbudt

Jeg må tilbake for å finne veien ned til det flotte boligkomplekset, ned til høyre like før jeg ville ha vært tilbake på Kystveien. Jeg gikk tvers gjennom boliganlegget – Kystveien 78 ABCDE, før i tiden måtte man gå rundt Økonom, langs bryggene og sundet. Like ved «Aalholms hus» - stort hvitt hus under renovering – går(gikk!) benveien opp, langs husveggen til huset som bærer adressen «Kystveien 86». For ikke så fryktelig lenge siden var det her, nede ved sundet at arbeiderne fra Havstad tok seg over til Pusnes med båt og de kom ned langs husveggen til nummer 86. Det går ikke lenger! Port er satt opp og skilt med adgang forbudt.

Altså retrett, og denne gang helt opp til Kystveien.. Og her må du stoppe! Veien går ut i en lomme, du står nærmest på en plass. Staselige hvitmalte Kystveien 77 ligger foran deg, men i denne sammenheng er denne bygningen ikke interessant. Den er kun et skue for øyet, og slike skuer er det mange av på denne lille sightseeingen.

«Blåmann» gikk der..

Det «interessante» ser du til venstre, mot Arendal, to trapper, parallelt gående med et jernrekkverk mellom. Den ene trappen, den til venstre, går opp til Kystveien 59 (du må opp for å se nummeret), den andre trappen, den til høyre går opp til Kystveien 75 – og det nummeret kan du se på huset nede fra Kystveien. (Jeg skjønner ikke riktig nummereringen her, men det er en annen sak.)

I «gamle dager» (og lenge etter at jeg var blitt myndig) gikk det en benvei opp til det som nå heter St.Hansheia 12. Der bodde i sin tid en kjent fagforeningsmann, faktor(?) i Tiden, kjent også for sin deltakelse i motstandskampen under krigen, en Olsen. Det var hans og familiens benvei som gikk opp trappen til høyre. Og den ble også brukt av «Blåmann» som bodde i huset til høyre for Olsens (nå renovert). I dag kommer du ikke forbi nr 75, solide fysiske hindringer.

Den gulmalte garasjen

Jeg forlater den åpne «plassen» (navn?) og fortsetter ferden. Snart kommer jeg til «gamle Økonom», på høyre side. Kystveien A 78 står det med svært synlig skrift. På den andre siden av Kystveien går det opp en asfaltert bakke – i vestlig retning, altså mot byen, første huset - på høyre hånd er nr. 91, og i første svingen, asfalten fortsetter til høyre, står du ved begynnelsen – eller slutten – av en benvei… Jeg vil faktisk foreslå at du kommer inn på denne benveien fra oversiden, fra St.Hansheia og så kan du ta de benveiene jeg har snakket om, etterpå.

Hvis du skal starte på St.Hansheia, og vil gå dit, er det mange veier. Kommer du f.eks. fra Barbu Kirke er det bare å følge Songeveien forbi kapellet og inn Volleneveien (som burde ha hett Røers kleiv/klev, og ser du på «prosjekt benvei», kart gjengitt i Agderposten 1.april i år, så står der «Røersklev»..) og opp Kuvigheia, rett opp helt til du står på St.Hansheia, klar til å nyte den flotte utsikten. Men..videre! Rundt svingen og du får det tidligere nevnte «nr.12» ned til høyre, går du litt nærmere, kan du gjøre deg tanker om hvor benveien gikk..

«Hovedoppdraget» er huset i «bunnen av bakken», nr 16.. Der står en gul garasje, ikke gammel, midt i benveien! Det går an å komme seg fram langs garasjeveggen på venstre side, men med fare for liv og lemmer, steinete og vann, jeg falt forleden, plumpa uti, men det gikk bra. Rundt garasjen, så små 10 meter og benveien fortsetter til venstre – mellom to små hus og fram til «asfalten» - nå er vi altså i svingen ovenfor Kystveien 91. Jeg vet at folk bruker denne benveien, den er en nyttig snarvei ned til båtplasser – ellers må man bile «rundt», veldig langt. Det er virkelig all grunn til å spørre: Hva har skjedd?

Vel nede på Kystveien – ved A 78, enten vi har tatt turen opp til den gule garasjen først eller seinere - går turen videre mot Havstad. Merk deg at første vei opp til venstre er Sjølyst(veien) – den kommer jeg tilbake til. Like etter Sjølystskiltet, går en vei, ikke kjørbar, ned til høyre.

Nedover til Tromøysund igjen

Huset til venstre for «veien» har nr. 94 (Kystveien), til høyre 84. Det går svakt høyre nedover, så skarpt venstre. Der stopper du. Inn til høyre ligger nemlig nr. 86, og du kan se ned mot skiltet.. Der, langs huset, gikk benveien, nå trappesatt. Du har altså funnet igjen den benveien som i utgangspunktet startet helt borte ved Fluet (Kystveien 62) og går glad og fornøyd videre, helt ned til Tromøysund, passerer en liten båthavn i idylliske omgivelser og fortsetter din ferd mot Havstadverven..

Ny stopp! Rød bu og til venstre en port. Du kikker over mot Kystveien 102.. Jeg må innrømme at jeg har forsert porten noen ganger, men med en viss spenning i kroppen («dårlig samvittighet»?), rett forbi inngangsdøra og på en flott hellebelagt gangvei.. Sist jeg gikk der, åpnet jeg ikke porten, hørte jeg ikke en lyd inne fra huset? Gikk tilbake – opp til Kystveien 84 og 94, og fortsatte turen derifra. Det foreslår jeg at du også gjør. For refleksjonen er det nok å se..

«Mathisensvingen»

To hundre meter lenger framme har du «Mathisens sving»/ »Mathisensvingen» , den går skarpt  venstre og i svingen ser du ned på Havstadverven. Huset i svingen på venstre side har nr. 103. Rett overfor dette huset går to trapper ned mot sjøen. Holder du til høyre, kommer du ned til 102, til venstre kommer du til Kystveien 104, et rødt hus, siste hus på benveien til Havstadverven. Der bodde – på overgangen til 1900-tallet - Ole «Gjendøper» som trolig nøyde seg med et gudsord til dem som fulgte stien fram til Verven.

Fra den såkalte den såkalte Mathisen-svingen dreier veien inn mot Havstadbakken. Hus nr. to på venstre hånd etter svingen er nr. 107. Der har skjedd noe interessant! I sin tid, og ikke for fryktelig lenge siden, gikk en benvei opp til høyre for huset, langs huset, en benvei opp til Sjølyst, mye benyttet. Og hva ser jeg? Et tilbygg som gjør det umulig å komme forbi. Benveien er fullstendig blokkert! Hva har skjedd? Nå må jeg tilbake til Sjølystveien og nærme meg 107 fra den kanten. Hva har skjedd med denne svært så benyttete benveien?

Inn fra baksiden..

Altså tilbake, Kystveien mot byen, og så opp Sjølystveien. Du behøver ikke gå langt. Alt ved nr. 2 kan du gå inn og følge (ben)veien, sånn noenlunde parallelt med Sjølystveien, forbi flere hus, og det er mange tegn på at her har gått en sti/en benvei. Du kommer så langt som til et hus som er til salgs, nabohuset til 107 på oversiden, litt forbi der og brennesler og kratt setter en effektiv stopper for videre ferd (du skimter taket på tilbygget!). Du rekker akkurat å få med deg at det er åpning i gjerdet ned mot 103 på nedsiden, åpning ut til benveien.. Jeg går tilbake og etter noen meter og opp til høyre gikk også en benvei, hurtigste veien opp til Sjølyst fra den kanten, mener jeg å vite, men nå helt borte..

 «Vandalisme»?

Havstadverven er østligste stoppested. Jeg tar med den for der er vi vitne til en ex«benvei» som må sies å ha vært et kulturminne. Hvordan i himmelens navn har dette kunnet skje? Og det er ikke så veldig lenge siden. Helt i venstrekanten av Havstadverven – rett ved nr. 12 (står ikke på veggen, men huset nedenfor er 14 og det ovenfor 10) – gikk det en «renne», om lag 10 meter lang, ut i Tromøysund, tett opp til gjerdet til Gjeruldsen/Ekebergs eiendom, hvor det nå står en båtbu.. Denne renna er fylt igjen!! Den er blitt til brygge. På brygga ligger en kajakk og det står en Gaupen tilhenger og noe til. Vet du hvilken funksjon denne renna hadde? Jeg skal bare nevne én ting: Der ble likkistene fraktet ned, dratt over isen av hest vinterstid og resten av året rodd over sundet til Tromøya..(tatt i land ved «grisehuset» på Sofienlund?) Målet var i mange hundre år kirkegården på «utsida», det siste hvilestedet. Og denne nedkjørselsveien i dag?  Fylt igjen og blitt opplagssted for en kajakk og en henger? My God! De papirene vil jeg gjerne se!

To flåttbitt

Jeg er nesten ferdig. «Kilen» gjenstår. Du forlater Havstadverven, går under Kystveien og opp til venstre for Havstadbakken ligger «Kilen», i randen av det som en gang het «Lensmannsheia», nå kanskje noe med Ottersland. Det er bratt opp Kilen og du får Kilen nr 9 rett imot. Det er nr. 5 og 7 som er interessante. Mellom disse to husene går nemlig en gammel benvei, veldig mye benyttet, du aner den mellom husene, inn mot muren til nr.7, parkerte biler og en traktor dekker til etter «beste» evne.. Jeg gikk der tidligere i sommer, nesten uframkommelig, men jeg ga meg ikke, kom fram, fikk to flåttbitt. Hva har skjedd? Det kan jo fortsatt være en nyttig benvei! Den har trolig vært i bruk i mange hundre år, et skikkelig kulturminne, nå tilgrodd og «skjermet»..

Jeg skal avslutte med å nærme meg benveien i Kilen fra den «andre siden». Da kan du enten gå opp Sjølystveien, passere toppen, og der ligger nr. 22 på høyre hånd. Av eiendomsgrensene ser du tydelig at her er verken Sjølyst 22 eller Hutaheiti 12 eier! Hutaheitiveien tar du inn fra Gamle Songevei, og nr 12 er siste huset på venstre hånd før Kilenbenveien. Det er en garasje mellom nr. 12 og 22, og rett etter den garasjen, ned til venstre, går benveien. Lykke til! Men hva har skjedd?

Jeg avslutter her benveirunden, bare dette: Hvor er det blitt av den veien som gikk mellom Hutaheiti nr. 1 og nr. 3, den som gikk bort til «Solåshaven»? Den var en del av gamle Songeveien som ikke, som nå, gikk langs fjellet. Men akkurat den endringen har jeg forståelse for..

Åpen for henvendelser

Jeg har ingen grunn til å tro at det alle steder er så «ille» som mellom Fluet og Havstadverven, men jeg vet om mange, mange andre fra  bynære områder. Hva for eksempel med en tur på Feierheia?  Jeg bare gjentar at jeg er åpen for henvendelser som gjelder benveier, ikke minst slike hvor man kan stille spørsmål ved deres «skjebne».

Fotorunde

Vi tar den samme turen en gang til – denne gang med hjelp av bilder -  og tanken er at en sammenbindende tekst skal gjøre opplevelsen komplett...

Vi starter fra malmsiloen – etter å ha nytt utsikten og studert oppslag som forteller om de nye boligene som skal komme på stedet..
Jeg går ned den tredje trappa, kort før Kystveien 68. Der begynner benveien som skal føre meg til Havstadverven.. Vi får se.
Idyllisk, ikke sant?
Au! En solid port og på den andre siden er plassert to store krukker med hver sin solide plante oppi. Klar tale! Her stopper benveien.
Jeg treffer den igjen etter en «omgående» bevegelse. Opp til Kystveien, runder 68 og holder til høyre mot Sundet. Ved nr.70 er det gjensyn med sperre-plantene, ved enden av en lang og høy hekk som man altså ikke har plantet helt inn til verandaen – av gode grunner..
Et nærbilde som forteller at det ikke er bare to store potter, men også to mindre, trolig for å gjøre sperringen vaktholdet mer effektiv..
En gang ruvet fabrikken Økonom i landskapet, og for å komme videre på sin vandring på benveien, måtte man ut langs sundet. Nå kan du gå rett gjennom det fine boligkomplekset, fram til Aalholms hus. Benveien gikk imidlertid ikke på denne eiendommen, men gikk opp i venstre bildekant.
Og der er en port - med tydelig beskjed: «ikke gjenomgang»»..
Skiltet «tvinger» deg tilbake, opp bakken ved 68 og du kommer opp på en nærmest en liten plass, men egentlig bare en ut»posing» av Kystveien. På bildet er fire hus, fra venstre: Kystveien 59, neste Kystveien 75, det tredje nede ved veien (77) og det fjerde – oppi «lia! - er St.Hansheia nr.12. Numrene 59 og 77 er uinteressante i denne sammenheng, men ikke de to andre. Det gikk nemlig en gammel benvei mellom nr. 12 og 75 - og videre ned til Kystveien, via trapper helt nederst til Kystveien.
Her ser du trappene, den til venstre fører opp til 59, den andre til 75 og det var der den gamle benveien gikk. Nå kommer du ikke forbi nr 75.
Bare få skritt fra «plassen» går en vei opp til venstre, rett overfor øvre del av det nye boligkomplekset (A 78). Her går en interessant benvei opp til St.Hansheia. Man følger asfalten et stykke, men i den bratte svingen i venstre bildekant går du rett fram, inn på en graskledd benvei.
Ved enden av denne stubben møter du en gul garasjevegg (nr 16 ), du går opp til høyre, og rundt garasjen..
Da møter du dette! Hvis du ønsker å se garasjen forfra? Vær så god!
Bildet av garasjen, tatt fra St.Hansheia. «Benveien» går på venstre side av garasjen. Lykke til!
Her gjenopptar jeg vandringen, ned første bakken etter «Økonom».
Gjensyn med Kystveien 86, langs kortveggen på dette huset gikk benveien (nå «ikke gjenomgang»).
Det er flott nede ved vannkanten, men.. Er det ikke en port der borte ved den røde bua, til venstre ?
Jo, da. En ganske tydelig grindsak – med et temmelig tydelig budskap.
På den andre siden ser det veldig «privat» ut; det er grunn til trekke seg tilbake. Kystveien 102 er en tøff utfordring!
Dette er den såkalte «Mathisen-svingen». Fra den kan man se ned på Havstadverven – før Kystveien bøyer til venstre og går inn mot området ved tunellen..
Før Kystveien runder, er det nedgang både til Kystveien 104 og 102. Førstnevnte ses i høyre bildekant, trolig er den flotte steinsettingen plassert oppå benveien. Huset til venstre er det siste før Havstadverven og representerer det siste effektive stengslet for den benveien som startet på Fluet..
Etter at du har rundet Mathisen-svingen er det grunn til å stoppe ved det andre huset på venstre hånd, nr. 107..Tilbygget sperrer benveien, er en god vokter av privatlivets fred.
Du går inn i overkant av nr. 2 på Sjølystveien
Kommer til et hus som er til salgs og tar ned til høyre
Her har du baksiden av huset på adresse Kystveien 103, og der har gjerdet en åpning for adgang til benveien..
Like etter stopper benveien, ender i en krattskog, umulig å forsere. Man kan se taket på tilbygget..
Veien ned til Havstadverven. Huset til høyre er nummer 14. Det er til venstre det har skjedd!
Her langs gjerdet mot Ekebergs eiendom gikk en «renne», et viktig kulturminne (se brødteksten) som er begravet under en relativt nylig oppsatt steinbrygge, «belagt» med litt av hvert..
Dette er bakken opp Kilen. Du må helt opp det rette strekket som du her ser, og så inn til venstre..
Restene av benveien opp Kilen ser du inn mot muren til nr.7. Det går an å komme seg mellom traktoren og personbilen, men videre oppover er benveien til de grader gjengrodd, en trist skjebne for denne viktige «snarveien» mellom Havstad (sentrum) og Sjølyst.. Må, bør, skal man finne seg i dette? Det er en aktuell problemstilling for mange av de benveiene jeg her har nevnt.
print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum