"anti-kjappkjapp"

«Fiksjon» mer enn «sakprosa»?

Mandag 10. Desember 2012 · Andreas Raaum · Historie

T T T
print denne siden

Asgeir Lodes bok er en bok om «helter», om helter i tyske fengsler og om helter i hjemmene de måtte forlate. Veien går om navngitte «angivere» og «svikere» og målet er – etter 70 år – å gi bidrag til en forsoning, viktig «når et helt samfunn skal komme seg videre,»(s.?)

Den første helten vi møter i Lodes bok er Torgeir Sikveland, fra Høg-Jæren i Time. Han var født i mai 1913, og var nesten 27 år 9.april 1939. Sin soldattjeneste hadde han gjort i 1933. Han var sjåfør, tok transportoppdrag med egen bil, og ellers et tak på hjemgården.

Alt før 9.april pekte han seg ut som en kommende krigshelt.. Vi får høre at Sikveland og en slektning (befal) hadde «vært inne i våpendepotet på Bråstein» og sikret seg våpen og ammunisjon.» (s.16) «Det dreide seg om gevær, maskingevær, pistoler og diverse ammunisjon.» (s.17).

Hvorfor det? Jo «hvis og når krigen kom til landet, måtte de kunne ta opp kampen mot en eventuell angriper og forsvare seg og landet.»(17)

«Innbruddet» (mitt utrykk) skjedde «noen dager eller uker»(s.16) før 9. april. Som kjenner av okkupasjonshistorien var opplysningen overraskende, og jeg var raskt på jakt etter en oppklarende fotnote. Den fant jeg ikke! Lode har embetseksamen med hovedfag historie, riktignok for noen år siden, men presentasjonen av våpentyveriet uten kildebelegg er direkte uproft. Og uakseptabelt okke som.. Jeg forstår godt at opplysningen «dager eller uker før» kan synes nødvendig for å vise at Torgeir Sikveland tidlig pekte seg ut som kommende krigshelt, men uten kildebelegg er det umulig å ta det alvorlig.

På side 17 forteller Lode om hvilken bruk Sikveland gjorde av «tjugodset» (mitt uttrykk): «Morgenen 9.april 1940 så og hørte alle på gården Sikveland flydur over fjellknattene i retning Jæren og Sola flyplass. (..) Noen (av flyene) gikk så lavt at folk på bakken kunne se at flyene var tyske. Hakekors og jernkorsene på flykroppene var ikke til å ta feil av. Med ett var krigen et faktum. Torgeir Sikveland fant fram ammunisjon og et Krag-Jørgensen-gevær. Han la seg i dekning under låvebrua og fyrte flere skudd mot flyene som gikk over gården i lav høyde.» Igjen er det bare å konstatere fravær av kildebelegg. Hva er det egentlig han, Asgeir Lode, driver på med? (Og jeg tillater meg å lure på om det virkelig var tyske fly så tidlig som om morgenen 9.april..)

Det var kjempet i Norge flere dager før vernepliktige (han var vel det?) Torgeir Sikveland kom med i krigen. Han dro etter «en oppfordring» fra den samme han hadde hentet ut våpen sammen med – og stilte med bil, også det etter oppfordring. «Lasteplanen fylte Torgeir med høy. Under høyet plasserte han våpen, ammunisjon og det han klarte å skaffe av andre forsyninger til de norske styrkene.»(24) Og stadig ingen kildehenvisning.

Torgeir deltok åpenbart i (slutt)kampene i Dirdal og Gloppedagen. 22. april overga styrkene seg, men ikke den avdeling hvor Torgeir hørte hjemme. Som eneste dro Torgeir over til Sirdalen. Lode er opptatt av hvilken vei han tok, men i mangel av kilder gjør han seg sine tanker. Han «kan ha satt seg i bilen og kjørt østover oppover Hunnedalen og parkert lastebilen på en av gårdene på Østabø. (..) og kan ha trodd at det fremdeles var steder med aktiv kamp mot tyske styrker i Setesdal.» (25) (Lodes synsing er det jeg som har satt i kursiv.). «I noen uker» ble Torgeir værende hos sin tante i Setesdal «før han og lastebilen plutselig sto i gårdsrommet hjemme på Sikveland.»(25)

Men det var en målbevisst kar som kom hjem. Lode skriver: «Alt på dette tidspunkt var det klinkende klart for Torgeir Sikveland og andre som hadde deltatt i kampene i Dirdal og Gloppedalsura, at noen av dem ville fortsette kampen mot fienden, enten her hjemme eller fra England.»(25) Slik står det – uten kildehenvisning.

Kanskje man kan si at dette er et utsagn som kan stå uten kildehenvisning fordi påstanden kan sies å være ukontroversiell og med høy sannsynlighet nær sannheten. Men kanskje kunne det vært føyd til at det fins ingen undersøkelse – med utgangspunkt i de nordmenn som kjempet i Dirdal/Gloppedalsura – som ser på hvor mange fra dette frontavsnittet som kom til å delta i motstandsarbeid – på en eller annen måte. «Noen» er et veldig omtrentlig – og usikkert – tall..

Heldigvis hadde den målbevisste Torgeir Sikveland lagret – på Sikvelandgården- «mer enn 20 våpen av forskjellig slag – og ammunisjon. Nå måtte våpnene lagres skikkelig og forsvarlig. De måtte settes inn med lagringsolje. Våpen og våpenkassene måtte plasseres på egnede gjemmesteder i terrenget og på selve gården på Sikveland.» (25)

Nå er det en leser bør begynne å tenke.. 20 våpen pluss pluss.. Og litt tidligere: våpen og ammunisjon under høyet fram til styrkene i Dirdalområdet.. Det måtte jo ha vært «litt».. Og da: Hvor mye var det egentlig som ble båret ut fra våpendepotet på Bråstein før 9.april til den ventende lastebilen.. Svekket det motstandsevnen til de regulære norske styrkene i aprildagene?

For meg er poenget at alt som skrives om Torgeir Sikvelands innsats – fra «noen dager eller uker før 9.april» og til han målbevisst har svingt inn på tunet oppe i Høg-Jæren en gang i første del av mai (?), ikke er dokumentert. Den godeste Lode har forlatt sak-prosaen og gitt seg romanen i vold..

Sant nok. Lode har med fotnoter på sidene fra 16 til 26, hvor Sikveland er plassert oppi en mer spredt gjennomgang av det som skjedde i Rogaland i aprildagene. Blant annet risser Lode opp hva som skjedde i Egersund den 9.april – uten henvisning til de tre egersunderne som har skrevet om hva som skjedde i Egersund den dagen – og uten henvisning til den siste boken hvor emnet blir behandlet av en «utenfra», nemlig Geirr Haarrs bok fra 2008. Lode har én henvisning knyttet til Egersund, nemlig i forbindelse med telekabalen som gikk fra Egersund over Nordsjøen og til England (21). Der viser han til Bjørn Bjørnsens bok «Det utrolige døgnet» fra 1977 (!)

Og hva med fotnoten knyttet til generalmajor «E.Linjedahl»? (21) I noten – side 204 – unnskylder han seg for ikke å ha funnet fornavnet til «Linjedahl». Takker en viss mann for det! Det dreier seg nemlig ikke om noen «Linjedahl», men om generalmajor Einar Liljedahl, som det ble rettet hard kritikk mot i den militære undersøkelseskommisjonen av 1946..

Jeg ser ikke på Torgeir Sikveland som noen «krigshelt». Fluktforberedelsene og herunder årsakene til fluktforsøket ligger i en tåke hvor det er umulig å få øye på noen «helt» - hvis en da ikke enhver som forsøker å flykte har krav på heltetittelen.

Jeg synes nok det er hendinger i Torgeir Sikvelands liv etter arrestasjonen som kan gis et heltepreg. Han ble mishandlet noe helt forferdelig uten å røpe noe; det må anses som tilstrekkelig bevist. Måten han og de andre mottok dødsdommen og den ro de beholdt helt til de ble kjørt bort for å bli henrettet, var «heltemodig». Derimot følger jeg ikke Asgeir Lode når han skal forklare dette heltemotet ved livets siste stoppested. Det er altfor mye «konge og fedreland», for lite «kristendom». Mange av de dødsdømte (kanskje alle) gikk i døden med sin gudstro, nyervet eller av eldre dato, i vissheten om at de skulle møte sine kjære igjen.

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum