"anti-kjappkjapp"

Arendal kommunes historie

Fredag 3. September 2010 · Andreas Raaum · Historie

T T T
print denne siden

Sammen med Øivind Rosenvinge og Nils H.Thommesen har jeg i noen år sittet i ”Bokkomiteen 2023”. Vi var lokalhistorisk interesserte personer som tok seg ”til rette”, riktignok etter å ha hatt et par møter med ”likesinnete” fra forskjellige miljøer. Målet var å gjøre et grunnleggende planarbeid for at Arendal kommune kunne få et tidsmessig historieverk til byens 300 års jubileum i 2023. Vi startet tidlig, svært tidlig for ikke å komme i tidsnød.

Etter vårt ønske fikk komiteen ”observatører” fra kommunen, nemlig Odd Longum fra Frp og Gjermund Bjørndal Røysland fra Arbeiderpartiet.

Det har hele tiden vært vår tanke at Arendal kommune med tiden skulle overta prosjektet.  I 2009 mente vi at tiden var moden, byjubileet lå 14 år fram i tid, og arbeidet måtte gis fastere rammer og større autoritet.

I den anledning skrev vi en rapport, datert i januar 2010 og som følger nedenfor. Det  var en virksomhetsrapport – ledsaget av to klare ønsker – at kommunen hurtigst mulig begynte med fondsavsetting (fra 2011) og fortest mulig sørget for at det ble laget et grundig forprosjekt.

Og ”Bokkomiteen 2023” sa takk for seg.

Arendal kommune har bestemt at det skal nedsettes en gruppe med det overordnete ansvar for prosjektet. Her skal forskjellige miljøer og organisasjoner være representert, og den endelige sammensetning vil være klar i løpet av september.

Mottakelsen av prosjektet ”Arendal kommune historie” har – så langt – vært positiv. På ett punkt rår imidlertid en viss ”forvirring”. Det er  i k k e  slik at temaene ”skipsfart”, ”bergverk” og ”trosliv” skal være/nødvendigvis blir hovedtemaene i historieverket. Derimot skal det i forkant skrives egne bøker over disse emnene; bøker som kan stå på egne bein og bli solgt separat til interesserte. Forfatteren/forfatterne av ”Arendal kommunes historie” vil i fortsettelsen kunne gjøre seg nytte av disse bøkene/forskningsresultatene i sitt arbeid. Det er meningen at de nevnte tema-bøkene skal – for en vesentlig del - finansieres av private sponsorer, mens selve kommunehistorien blir en kommunal bevillingssak.

i

Dette er et (slags) forprosjekt til bokverket ”Arendal kommunes historie” (for enkelthets skyld også kalt Arendals historie og Arendalshistorien), forfattet i forvisningen om at det seinere (og temmelig snart)bør skrives et grundigere og mer omfattende prosjektarbeid for en generell historie for Arendal kommune med de nåværende kommunegrenser.

Forprosjektet her gir våre foreløpige tanker og forslag om historieverkets karakter, organisering, framdrift og kostnader, men vi mener altså at et grundigere forprosjekt bør være skrevet og vurdert i alle relevante instanser før kommunevedtak, stillingsutlysning og forfatterstart. Det er nå tretten år til byjubileet. Bare så det er minnet om. Vi har god tid, men ikke all verdens.

Vi normerer et skikkelig gjennomført forprosjekt til 3-4 måneders arbeid, gjerne spredt over en lengre tidsperiode hvor arbeidet ikke fyller hele arbeidsdagen. En slik fleksibilitet vil trolig være nødvendig for å få en prosjektforfatter med tilstrekkelig kompetanse og erfaring fra arbeid med lokalhistorie av den type vi foreslår.

Dette forprosjektets svakhet er mange. Det innholder ingen oversikt over den litteratur som kan brukes. En kildeoversikt mangler også; inkludert det arbeid som må gjøres for at kildene skal bli (lett) tilgjengelige for forfatterne. Vi gir heller ingen liste over emner og problemstillinger som ikke har – eller i liten grad – vært gjenstand for forskning. Et skikkelig forprosjekt må formulere kommunehistoriens formål – herunder faglige formidlingsmessige mål. Endelig trenger forfatteren av et nytt forprosjekt  en referansegruppe hvor representanter fra kommunenes historielag blir et viktig innslag,- fra regionalplanet er det naturlig å gi representasjon til Agder historielag.

Likevel tror vi at dette forprosjektet vil kunne ha sin nytte; først som katalysator for et nytt forprosjekt og dernest vil det kunne bidra til å overbevise beslutningstakere om nødvendigheten og ønskeligheten av fondsavsetting fra 2011. Og igjen: Vi har god tid, men ikke all verdens.  Det gode med fondsmidler er at de kan – eventuelt og med tiden – overføres til andre konti..

Det er nemlig fondsavsetting det dreier seg om! Dette forprosjektet er først og fremst skrevet for å få kommunestyret i Arendal kommune til å starte fondsavsetting fra 2011. Da får vi en periode på tolv år – til og med år 2022. Før 2015 – og lenge før det - må Arendal kommune ha bestemt seg for karakteren og omfanget av historieverket – på grunnlag av et nytt og faglig forsvarlig forprosjekt.  En mulighet er selvfølgelig (men ikke sannsynlig) at det ikke blir noe bokverk til jubileet i 23 – eller sterkt redusert i forhold til det vi i ”Bokkomiteen 23” tenker oss. Allerede avsatte midler vil i så fall med letthet kunne styres til andre oppgaver. Fondsavsetting er på mange måter veldig praktisk..

ii

Dette forarbeidet ser for seg et historieverk som dekker hele det området som i dag hører inn under Arendal kommune. Og det skal være en historisk framstilling fra de første bosetninger fram til ca 2020. Det blir et geografisk område på 272  kvadratkilometer og en befolkning på i dag ca 40.000.

Ingen bok eller artikkel i den foreliggende litteratur har hatt som mål å gi en samlet framstilling slik vi i dag ønsker det. Det gjelder hele raden av tidligere kommuner som nå er plassert i storkommunen Arendal. Stokkens historie er unntaket, men det har skjedd mye på Eydehamn siden bokas utgivelse.

Det meste av den foreliggende lokalhistoriske litteratur er preget av faglige metoder og preferanser som var gyldige før 1970-80 åra. I disse ti-åra forandret lokalhistorien seg! Det skal vi se på nedenfor, men først noen ord om jubileumsbøkene for Arendal utgitt i 1923 og 1973. Den fra 200 års jubileet mangler – selvfølgelig – de siste hundre år av Arendals historie. Men selv de mest byorienterte arendalitter vil ikke kunne gi noe faglig forsvar for at boka blir beholdt, og at et nytt bind for perioden 1920 – 2020 er det eneste som trengs. De fleste av bokas svakheter finner du igjen nedenfor her. Arendalsboka fra 1923 var skrevet ut fra den tids faglige mål og metoder - og ville ikke være verd et opptrykk i dag.
I 1973 ble det gitt ut en bok om Arendals historie til 250 års jubileet. Den er svært kort, og preget av å være et hastverksarbeid. Det skal ikke belastes forfatteren, Birger Dannevig, som forholdene tatt i betraktning gjorde et fortjenstfullt arbeid. Boka var imidlertid preget av en forfatter som hørte til ”den gamle skolen”. Når det er sagt, bør erindres at den samme Dannevig har vært en de flinkeste og flittigste lokalhistorikere Arendal har hatt; sin tids gave fra Gud til de lokalhistorisk interesserte i Arendal, ville noen kanskje si.

1970-åra innvarslet altså et skifte i norsk lokalhistorie. Fra 1980-åra er det helt tydelig at by- og kommunehistorie (og bygd og -ættesogebøker) bygges over en annen lest enn tidligere; vi går fra en emnebasert modell til en kronologisk modell samtidig som antall temaer i den kronologiske framstilling øker. Vi får kvinnehistorie, barnehistorie og familiehistorie. Etter hvert har vi også fått minioritetshistorie/innvandrerhistorie med samenes og kvenenes historie som forløpere. Det representerer en utvidelse av det vi kaller sosialhistorie, som i stigende grad har fokus på dagligliv og hverdagsshistorie. Det er en klar tendens til å se historien ”nedenfra”; århundrelang tradisjon til å se historien ”ovenfra”, fra ståstedet til dem med rikdom og utdannelse, blir nå komplettert med historien til folk flest. økende interesse for demografi er et tegn på denne utviklingen. Ved å bruke demografi og demografiske metoder får vi vite om fødselshyppighet, barnedødlighet, giftemålsalder etc, alt nødvendig råmateriale for dem som skal reise et helhetlig historisk byggverk. Helhet er et nøkkelord.

En brei framstilling av mennesker og samfunnsliv skal gi et helhetlig bilde av samfunnsutviklingen – der forskjellige tema/sektorer i den økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle historie bindes sammen til en helhet – under et overliggende synspunkt på den perioden som framstilles. I den sammenheng er det viktig å ha et øye for interaksjonen mellom by og land, sentrum og periferi, hvordan utviklingen i by og områdene rundt gjensidig påvirker hverandre. Det går nemlig ikke bare en vei! Har man en totalhistorisk ambisjon, skal sammenhenger forklares slik at man får en bred forståelse av samfunnsutviklingen. Ideelt sett skal lokalhistorien også etablere linjer til regionen, nasjonen og verden for øvrig..

Er dette en noenlunde treffende beskrivelse av moderne lokalhistorie, skal vi ikke bruke tid på å gå nærmere inn på litteraturen fra før 1970/80. Ser vi på språk, layout og bildebruk blir avstanden enda tydeligere. Bilder og layout spiller en stadig viktigere rolle, og man bestreber seg på å gi boka et populær og formidlingsorientert språk. Slike faktorer har sterkt bidratt til at vi har fått en lokalhistorisk litteratur i form av by –og bygdehistorie  som appellerer til et langt større publikum enn tidligere.

På forfattersiden kan vi snakke om en profesjonalisering,dvs at i større grad enn tidligere har forfatterne en akademisk bakgrunn, som oftest historie hovedfag fra universitet. Porsgrunns historie – utgitt i 2006/7 – er skrevet av forfattere med historie hovedfag i bagasjen, og det samme gjelder Bodø kommunes mange bind som skal gis ut i anledning av byen Bodøs 200 års jubileum i 2016.

Det er selvfølgelig mulig å plassere et (trangt) emne innenfor en bred samfunnshistorisk ramme og med gode lokalhistoriske perspektiver. Boka om Strømmen Trævarefafrikk (1884-1929) –”Complet færdige Huse” – (2002) er godt eksempel, men bredden og analysen kostet sikkert flesk. Det siste er vel god nok forklaring på hvorfor emnebaserte framstillinger av det gamle slaget fortsatt gis ut. Strømmen Trevarefabrikk har vært viktig for utviklingen i Skedsmo kommune, som Pusnes mekaniske verk har vært for Tromøya/Arendal. Bare det at vi mangler et verk om ”de complet færdige skibe”..

Skulle Arendals historie skrives i dag – på grunnlag av den (sekundær) litteratur som fins i dag – gjerne med tillegg av sentralt og lett tilgjengelig kildestoff – er vi redd prosjektet ville bli lite vellykket. Pga den finansielle situasjon ville det bli satt trange grenser, altfor trange. Det er pt så altfor mange ”hull” i vår viten om fortida – både den nære og den fjernere, men det ligger en mulighet i det faktum at det ennå er noen år til før forfatterne setter i gang.. Denne femårsperioden må brukes slik at vi får fylt igjen flest mulig av disse hullene – og uten at kommunen blir stilt overfor en finansieringsmur som ikke kan/bør forseres. Vi må gjøre en ekstra innsats slik at vi lettere kan tilgodese de faglige behov for en totalhistorisk framstilling.

Det vil derfor bli forsøkt dannet spleiselag for å ”fylle hull” i vår lokalhistoriske kunnskap. Kommunen vil være en nødvendig, men finansielt sett beskjeden bidragsyter. Det må gis muligheter for pengeoverføringer fra hovedprosjektet for å lette og redusere arbeidsmengden og antall årsverk knyttet til hovedverket. Dette skal vi nå se nærmere på.

Vi tenker oss historiske ”støttearbeider” på tre nivåer. På nivå 1 har vi mer omfattende prosjekter, som hvert dekker flere årsverk. Det er skipsfartens historie og historien om tros- og menighetsliv i kommunen vi foreløpig har i tankene. Skipsfartens historie planlegges i 2 bind, og med finansiell hjelp fra kommunen foreligger det et imponerende forprosjekt, utført av Stein Tveite og Gustav Sætra – begge rutinerte og dyktige sjøfartshistorikere. Resultatet av deres arbeid – som i betydelig grad var gratisarbeid – er en samlet oversikt over aktuelle kilder og formulerte problemstillinger. De har lagt grunnlaget for et verk som vil være verdig en by med omland som i en periode i annen halvdel av 1800-tallet var landets førende sjøfartsby. En egen bok om den religiøse utvikling i Arendal kommune vil bli et nybrottsarbeid i nasjonal sammenheng.

Bøkene om skipsfart og religion er tenkt som selvstendige verk; de skal stå egne bein og komme ut i god tid før jubileet – til glede for mange som er interessert i skipsfart og religion. For forfatterne av jubileumsverket vil disse bøkene fylle sentrale hull i vår viten; ved å lene seg på disse bøkene vil jubileumsforfatterne både skrive bedre bøker og korte ned på arbeidstida. På den måten vil det bli aktuelt å overføre en del av de bevilgete summer og årsverk årsverket til spleiselag som Arendal kommunes bidrag. Den finansielle ramme vi her har trukket opp for jubileumsverket, tillater slike overføringer. I og med skipsfarts – og religionshistorien vil foreligge før avtalen med jubileumsforfatterne skrives, vil nødvendige reduksjoner i antall årsverk være håndterbart. Det vil ikke være vanskelig å finne (erfarne) historikere til å ta på seg prosjektene i gruppe 1 – da selvfølgelig under forutsetning at man blir enige om honorar og arbeidsforhold alle parter er fornøyd med.

I gruppe 2 har vi plassert mindre omfattende prosjekter, men også de vil ha sin nytte for dem som skriver Arendals historie. Her tenker vi i første rekke på masteroppgaver på universitetsnivå. Slike arbeider utføres av studenter i sin avslutningsfase i høyere utdanning, arbeider som er normert til maks 2 semestre, altså 1 år. I den forbindelse har vi særlig tenkt på en masteroppgave om gruvedriften i ”arendalsfeltet”, et område som strekker seg ut over kommunens nåværende grenser. Gunnar Molden, vår suverene ekspert på gruvehistorie, har erklært seg villig til å hjelpe eventuelle masterstudenter – både med råd og opplysninger om kilder. Molden mener at et slikt 1-års prosjekt vil være ytterst nyttig for dem som skal skrive Arendals historie. Når det gjelder finansieringen av slike masteroppgaver kan det bli aktuelt med en viss økonomisk støtte (reisepenger, kontorhold for kortere perioder), men ikke nødvendigvis.  I øyeblikket – og uten etter vårt eller lokalt initiativ – er det to studenter ved universitet i Oslo som skriver hver sin masteroppgave om og rundt kornopprøret i Arendal i 1813. De er knyttet til et statsfinansiert prosjekt om forholdet mellom embetsmenn og bønder. Det utelukkes ikke at det er plass til flere slike ”matnyttige” prosjekter til fordel for dem som skal skrive Arendals historie.

Den tredje gruppen teller bedriftshistorie, finansiert i hovedsak av bedrifter og foreninger som ønsker sin historie skrevet. Et nærliggende prosjekt er handelsutviklingen på Stoa og Harebakken; om Stoa er skrevet et lite hefte hva angår firmaet Ottersland, men for forskning representerer det ikke mer enn et element i et forprosjekt.

Initiativ til å få opp prosjekter nevnt ovenfor bør fortsatt være en hovedoppgave for kommunen og – i øyeblikket – for ”Bokkomiteen 23”.
Tilstrekkelig fondsavsetting fra 2011 vil gi ro til dette arbeidet..

iii

Det er viktig å gjenta at historieverket skal dekke hele kommunen – med nødvendige ”avstikkere” til andre områder for oversikten og sammenhengenes skyld. Historien bør gå fra de tidligste sider (hvilket medfører at i et seinere forprosjekt bør det også være et arkeologisk innspill, utført av en arkeolog). Det er viktig å understreke verkets helhetspreg og interaksjonen mellom de forskjellige deler av historien (den økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle) og ikke minst mellom by og land. Det skrives ikke lenger noen by-kommunehistorie uten inkorporering av kvinne,barn og familiehistorie! Og innvandrerne kommer..

På denne bakgrunn tenker vi oss primært et historieverk i tre bind hvor det første går fram til ca 1850, det andre fra ca 1850 til 1945, og det tredje fra 1945 – 2020. Hvert bind på 400-450 sider. For all del må vi unngå å komme i den situasjon som tredje bind av Porsgrunns historie (2007) antyder- bindet er på mer enn 822 sider og veier på grammet 3 kilo. Det betyr at tre-bindsverket for Porsgrunn egentlig er på fire bind (og et firebindsverk er det Bodø kommune er i ferd med å realisere).

Vi ser klart fordelen med fire bind også for vår utgivelse til 300 års jubileet. Første bind fram til 1814, andre 1814-ca 1880, tredje ca 1880- ca 1950, fjerde og siste ca 1950 – 2020. Det ville først og fremst bety at tida ville bety at tida før 1723 ville bli sterkere fokusert (og behovet øke for at en arkeolog ble medforfatter), men også 1800 –og 1900 tallet ville tjene på en økning i antall bind.

Et 4-binds-verk ville imidlertid stille Arendal kommune overfor en svært vanskelig finansieringssituasjon, slik at forutsetningen for fire bind synes å være ekstern finansiering av et av de fire bindene. Bodøs 4-binds historie som er planlagt for utgivelse i 2016 (200 års jubileum) er basert på midler fra Høyskolen i Bodø for et av bindene. Kanskje burde man be Universitetet i Agder om en slik finansieringshjelp, gjerne hurtigst mulig slik at universitetet fikk rimelig tid til å innarbeide bevillingen i sine planer og budsjetter.

Her holder vi oss i fortsettelsen til et 3-bindsverk, finansiert av Arendal kommune (selv om finansiell hjelp fra Universitetet på Agder selvfølgelig ikke bare behøver å være knyttet til et fire binds prosjekt..). Når det gjelder antall årsverk og den sum vi foreslår for skriving og trykking av arendalshistorien (se seinere), så vil det uansett være klart at skrivearbeidet bare i liten grad vil være basert på forfatternes egen forskning. De gjelder i hovedsak også om arbeidet med skipsfartshistorien, masteroppgaver etc skulle bli en suksess. Et ”dykk” i ny og ne vil kunne bli gjort, noen ganger rimeliggjort ved forfatterens særlige kompetanse og erfaring. I hovedsak vil forfatterne måtte skrive på grunnlag av eksisterende litteratur (inkludert den planlagte ”hjelpe”litteraturen) og lett tilgjengelige, delvis ubrukte kilder.

Når det er sagt, er det viktig at forfatterne ikke får for knapp tid. All erfaring viser at det aktuelle forfatterarbeidet er et slit som parkerer arbeidstidsbestemmelsene. Det er i kommunens egen interesse at den ikke presser rammen for årsverk så mye at det i fortsettelsen blir overskridelser og vanskelige forhold for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det bør innhentes råd fra faglig kompetente og erfarne lokalhistorikere ved vurdering av årsverkanslaget. Vurderingene blir selvsagt gjort under forutsetning av at en faglig sammensatt bokkomite fører kontroll med tidsbruken i forhold til en framdriftsplan. På dette området er det syndet mye opp gjennom tidene. Tett kontroll av et styrbart prosjekt er viktig! Vi vet ikke om ”fadesen” i Porsgrunn skyldtes for knapt tidsanslag eller for dårlig kontroll; kanskje begge deler. Fra ansvarlig hold i prosjektet hevdes at man kom for seint i gang. Det bør man ikke komme i vårt tilfelle. Uansett er trebindsverket fra Porsgrunn en svært verdifull tilvekst til vår lokalhistoriske litteratur.

Antall årsverk for 3-bindsverket blir her – i utgangspunktet - foreslått uten hensyn til den hjelp man måtte få av ”tilleggsproduksjonen” i de nærmeste årene. Vi tenker imidlertid at en slik bedring av litteratursituasjonen vil kunne bety en viss reduksjon av det stipulerte antall årsverk gjennom en overføring av penger til aktuelle ”supplementsprosjekter”. Rent praktisk vil dette kunne tas hensyn til når det skrives kontrakt med forfatterne, spesielt fordi dette skjer på et tidspunkt (supplements)arbeidene er utført eller påbegynt.

Vi tror det er viktig å understreke at kvalitet i stor grad er et resultat av pris. Historieverket blir gjerne vurdert på grunnlag av det foreliggende produkt uten at man trekker inn den tid forfatteren har hatt til sin rådighet. Et av de første to bindene i den nylig utgitte porsgrunnshistorien fikk skarp kritikk av en lokalhistoriker for at ”vesentlige” ting var utelatt. Forklaringen var at det ble ikke tid til mer – slik forfatteren hadde prioritert. Det  k a n  være at kritikeren hadde et poeng, men selv om vi forutsetter ”en vellykket prioritering”, gjenstår sannheten om at kvalitet har sin pris i kroner. En undersøkelse av de forskjellige byhistoriene fra de siste 20-25 år ville klart vise det..

iv

To historieverk danner en vesentlig del av grunnlaget for dette beskjedne forprosjektet; det er i alle fall disse to vi refererer til. Vi skal se litt nærmere på dem.

”Porsgrunns historie” var ferdig til byjubileet i 2006 (bind 3 kom året etter). Bokverket var i utgangspunktet tenkt i to bind, men den ideen ble tidlig forlatt; det ble for mye på den enkelte forfatter. 3-bindsløsningen førte ikke til noen endring av antall årsverk, men fordelt på 3 forfattere.
Disse bøkene representerer mer en byhistorie enn en kommunehistorie. Også Porsgrunn kommune opplevde en kraftig territoriell utvidelse gjennom kommunesammenslåing (kommunene Brevik og Eidanger)i 1960-åra, men likevel satset man på en ren byhistorie, hvor omland og resten av kommunen ble trukket inn i den grad det forklarte utviklingen av byen Porsgrunn. Og det var da ”byen” som feiret jubileum, konstaterte man retorisk.. En del av den kritikk som seinere ble reist mot verket, kan føles litt utidig – ettersom forfatterne holdt seg til det vedtatt konseptet – det skulle være en by –ikke en kommunehistorie.

Særlig en av forfatterne av Porsgrunns historie hadde stor nytt av den byhistorien som Porsgrunn kommune utga i 1957. Nevnte forfatter sier at hun  hadde stor nytte av Johan N. Tønnessons byhistorie, hvilket ga henne mulighet til å arbeide mer med de sider av byhistorien Tønnesson – i tråd med sin tid – hadde latt mer eller mindre ligge. Arendal – verken by eller kommune - har knapt noen ”Tønnsesson”.

Bodøs historie er annerledes planlagt; den skal være kommunehistorie for det området hvor byen Bodø er sentrum. Og trådene skal trekkes bakover så langt som mulig, slik at en arkeolog blir medforfatter til det første bindet.

Begge bokverkene er preget av ”kvalitet”, av vår tids oppskrift for tidsmessig lokalhistorie. Porsgrunn har bevist det, og det er ingen grunn til å tro annet enn at høyskolebyen Bodø følger opp.

Det er Bodø kommune som er den største av kommunene – med drøyt 40.000 innbyggere hvorav godt under halvparten bor i selve byen. Det er – i utstrekning – en ganske  stor kommune på 921 kvadratkilometer. Porsgrunn er bare på 161 kvadratkilometer, den minste kommune i Telemark, og over halvparten av et innbyggertall på ca 34 000 bor i selve byen. I Bodø spiller jordbruk og fiske en langt større rolle enn i Porsgrunn kommune hvor industriproduksjon spiller størst rolle på næringslivssiden. (I Eidanger -del av Porsgrunn kommune - er jordbruket dog av en viss betydning, men så var det dette med byhistorie,da.) Når det gjelder antall mennesker bosatt i Arendal kommune, ligger man litt under befolkningstallet i Bodø, arealmessig er Arendal kommune noe større enn Porsgrunn, men langt fram til Bodø i så henseende. Prosentvis – på kommunebasis -  bor det flere mennesker i Bodø by enn i Arendal by. Næringsstrukturen i Arendal kommune er noe annerledes, et sterkere innslag av teknologibedrifter.

Det er en vesentlig forskjell i siktemålet for de to prosjektene – det i Porsgrunn og det i Bodø. Dette gir seg utslag i antall bind og årsverk for det enkelte historieverk.

Porsgrunns historie – som altså langt på vei er byen Porsgrunns historie - er blitt på basis av 8,5 årsverk – hvorav et er øremerket bilderedaktøren. Etter å ha vurdert en 2-bindsløsning ble resultat, som nevnt, 3 bind, men sidetallsmessig nesten fire bind. De to første bindene er hvert på ca 480 sider (med fotnoter, litteratur og det hele), mens det tredje bindet  er mye enn halvparten så stort. To av de tre forfatterne hadde uavsluttete prosjekter da de startet på Porsgrunns historie, hvilket førte til at hver arbeidet 3-4 måneder med prosjektet ut over kontraktsperioden. En slik løsning var kontraktfestet, og førte ikke til noen ekstra forfatterkroner. Vi ser det som en fordel om kontraktsforhandlingene med ”våre” forfattere kunne gi rom for en viss fleksibilitet slik at forfatterne – på deltid – kunne jobbe med/ajourføre framstillingen til grafikere og trykkere tok over..

Bodø kommunes historie er planlagt i fire bind som skal utgis samlet til byjubileet i 2016. Hvert bind er planlagt til 4-500 sider, totalt altså 1600 til 2000 sider. Det er altså ingen vesentlig forskjell på antall boksider når det gjelder de to prosjektene – tross ulik tilnærming. Det er imidlertid slik at et av de fire bindene i Bodø kommunes historie skal bli finansiert eksternt. Høyskolen i Bodø har nemlig forpliktet seg til å betale for et av de fire bindene. For vårt bruk blir derfor Bodøhistorien på 3 bind, som Porsgrunns og som Arendals. Sidetallsmessig kommer Arendals historie – kanskje – til å bli kortest.

Porsgrunns nye historie er blitt til på grunnlag av 7,5 årsverk på forfattersiden – og med tillegg av 1 årsverk for bildearbeidet (egen redaktør).. Totalt altså 8,5 årsverk

Bodøs historie (altså den del som skal betales av kommunen) telles til 9 årsverk pluss halvannet årsverk (bilderedaktør), til sammen 10,5 årsverk. Forskjellen har sammenheng med endringer i prisnivået (særlig lønninger) og i prosjektets karakter. I begge tilfeller er amanuensislønn (lønnsgruppe 56-60) utgangspunktet.

For Porsgrunnprosjektet har vi de reelle utgifter, for Bodøs vedkommende de budsjetterte. Grafisk arbeid, trykking og innbinding holdes utenfor – i begge tilfeller. I begge tilfeller var/er forutsetningen at boksalget minst skal dekke ovennevnte utgifter. Porsgrunn gikk ca 500.000 i ”overskudd”, Bodøprosjektet satser på 800.000 – trolig må de da organisere salget annerledes enn man gjorde i Porsgrunn hvor salg og distribusjon ble satt bort til et og samme firma (det forlaget som trykket bokverket).

Det første bind av Bodøs historie kom ut i 2009 og heter ”Lenge før byen”, skrevet av to, en arkeolog og en historiker. Når det gjelder aktuell litteratur har Bodø en grundig gårds –og slektshistorie for tidligere Bodin kommune, forfatter Terje Gudbrandson, et verk i 8 bind (det første utgitt i 1960-åra, det siste i 2004..). Intet område i Arendal kommune har et slikt verk, og Bodin dekker mesteparten av den nåværende Bodø kommune.

Porsgrunn har brukt 6,4 millioner på sitt bokverk (8,5 årsverk)
mens Bodø budsjetterer med 8,2 millioner (10.5 årsverk). Vårt forslag er 8 millioner kroner (10 årsverk- hvorav 1 årsverk til bilderedaktør).

Holder vi oss til tall fra Bodøs forprosjekt – så blir de ti årsverkene beregnet til 7.070.000 med tillegg av 720 millioner som er satt av hovedsakelig til lønn for medlemmer av bokkomiteer, drift av nettsted, og utgifter koplet til bruk av kart og bilder (300), totalt 720.000. Det gir en sluttsum på 7.790.000 på Bodøbudsjettet, rundet av til 8 millioner i vårt forslag til ”Arendal kommunes historie”.

Det fins flere muligheter for hvordan kommunen skal finansiere et slikt beløp. Vårt primære forslag er årlige fondsavsettinger – med start alt i 2011. Tenker vi oss fondsavsetting fram til verket er ferdigskrevet (ved utgangen av 2020) blir det 10 år – og med en årlig avsetting på 800.000 ved flat struktur. Tenker vi oss en modell med et mindre årlig beløp fram til forfatterne er på plass (etter planen i 2018, se nedenfor), for eksempel 400.000 i 7 år = 2.8 millioner, blir det årlig i overkant av 1,7 million de siste tre årene.

Vi avslutter med et forslag til tidsdisponering for arbeidet med og ferdigstillelsen av bokverket ”Arendal kommunes historie” – og gir noen kommentarer som – for enkeltes vedkommende - vi ikke har funnet plass til ovenfor:

2010:utarbeidelse av et nytt profesjonelt forprosjekt (ca 2 månedsverk)
og starte arbeidet med fondsavsetting 2011
 
2010-2011:Kommunen må vedta et opplegg for bokverket; herunder
også hvordan arbeidet skal organiseres under kommunens ledelse og ansvar. ”Bokkomiteen 23” oppløses.
 
2010-2018
(og ut over det):
initiere og delta i bokprosjekter til støtte for
arbeidet med jubileumsprosjekt
 
2017:

utlysning og ansettelse fra 2018 av tre historikere pluss en arkeolog
som delforfatter til bind I
 

2018-2020(21):utarbeidelse av bokverket
 
2021/2022:teknisk produksjon av verket
 
2022 (høsten)salg av ”Arendal kommunes historie”, alle bind under ett.
 

 

Kommentarer: Et nytt forprosjekt settes i gang og fondsavsetting påbegynnes snarest mulig. Det må tenkes ”stort” når det gjelder historieverket ”Arendal kommune historie”, kommunens gave til kommunens befolkning ved byjubileet i 2023. Det er meget mulig at den økonomiske ramme vi har gitt for prosjektet er for trang i forhold til de faglige ambisjonene. Skedsmo kommune har gitt 5 årsverk (et av dem øremerket bilderedaktør) til ”Skedsmo kommunes historie” fra ca 1850 – 2000, et bind på ca 700 sider. Det gir grunn til ettertanke, og ennå har vi ikke fått de justerte tallene fra Bodøprosjektet.. Uansett er det mulig at vi burde engasjere verkets forfattere på et tidligere enn her foreslått – for å skaffe oss et ”bufferår”.  La oss håpe det blir like unødvendig som det i sin tid var å beholde hullet for håndsveiv på bilene..

 

Arendal 15.01.10
”Bokkomiteen 2023”

Andreas Raaum
Nils H. Thommesen
Øyvind Rosenvinge
Odd Longum
Gjermund B.Røysland

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum