"anti-kjappkjapp"

Verdenshistorie allmennfag, siste året

- Den industrielle revolusjon i Storbritannia

Fredag 6. September 2013 · Andreas Raaum · Historie

T T T
print denne siden

5 komponenter:
(1) Årstallsliste/begivenhetsliste
(2) Oversikt
(3) Spørsmål og svar
(4) Finn feil!
(5) «Fasit»

Dette, dvs. den artikkelen må selvfølgelig forklares. Den er en del av et prosjekt som tar så mye av min arbeidstid at jeg «trenger» den på nettsiden min – for å «fylle opp».. En annen grunn er at kanskje en eller annen forlegger får øye på den og fatter interesse. Jeg er for gammel – og sta – til å ta «runden», «de» får komme til meg. Hvis ikke, kommer alle de planlagte heftene ut på nettet, gratis, i løpet av et års tid. I oktober kommer heftet om «den franske revolusjon» på «denne kanal».. Den industrielle revolusjon i Storbritannia og den politiske i Frankrike er de første pensumemnene for dem som har historie på allmennfaglig studieretning, siste året. Det betyr at tusener av unge mennesker – i disse dager – strever med de to emnene. You are welcome! – Disse heftene er ikke primært laget for dem som interesserer seg for historie! De er laget for dem som trenger et høyt gjennomsnitt for å komme videre i sin (yrkes)utdanning. Det er for kjipt å få en treer i historie – som enslig og ødeleggende svale. Om du så skulle begynne å synes at historie er «interessant», er det - selvfølgelig – gledelig, men et biprodukt.. Det understrekes at det du her får, er et arbeidsutkast. Det må også understrekes at den framstilling som her gis av emnet er hypertradisjonell – fordi alle de aktuelle lærebøkene i skolen er det. I en endelig utgave gjør jeg noe med den saken – med utgangspunkt i det særemnet om den industrielle revolusjon (i Storbritannia) som det undervises i på Blindern. I en endelig utgave kommer jeg også til å drøfte spørsmålet om vi kanskje burde innføre departemental godkjenningsrett når det gjelder historiebøkene… Til slutt: Jeg er veldig takknemlig for kritikk, til andreas.raaum@gmail.com

Årstallsliste

Kortversjonen:

  1. Spinning Jenny(1764)
  2. Watts dampmaskin koples til en spinnemaskin (1785)
  3. Den første jernbanestrekningen åpnes )1825)
  4. 10-timers arbeidsdag (1847)

Mer utfyllende:

  1. Newcomens dampmaskin, får opp vann fra gruvegangene (1712)
  2. Forbud mot å innføre og bruke indisk bomullsstekstiler (1720).
  3. John Kays flygeskyttel (veving) tas i bruk (tidlig i 1750-åra)
  4. James Watt reparerer en av Newcomens pumpemaskiner (1763)
  5. James Hargreaves lager «Spinning Jenny» (1764)
  6. Richard Arkwrights spinnemaskin knyttes til vasshjul (1768)
  7. Den første fabrikk etableres (1771)
  8. Watt tar ut patent på sin dampmaskin (1776).
  9. Samuel Cromptons spinnemaskin, «the Mule», videreføring av Hargreaves/Arkweight (ca 1779)
  10. Watts dampmaskin blir brukt til å spinne tråd (1785)
  11. Adam Smiths «Wealth og Nations» kommer ut (1786)
  12. Den første jernbanestrekning tas i bruk (1825)
  13. Ny Fattiglov (1834)
  14. Lov om barn –og ungdoms arbeid i fabrikker/gruver (1834)
  15. Forbud mot arbeid under jorda for barn/kvinner (1842)
  16. 10-timers dagen (1847).

Oversikt

Kortversjonen:

Den industrielle revolusjon startet i Storbritannia i de siste tiårene av 1700-tallet. Omleggingen av industriproduksjon fra håndkraft til maskinkraft laget i løpet av et par menneskealdre et helt nytt Storbritannia – økonomisk, sosialt, politisk og kulturelt..
Tekstilindustrien ble spydspissen i omleggingen. Mangel på (bomulls)tråd utløste en rekke oppfinnelsen på spinnesiden som satte vevteknikken under press og resulterte i oppfinnelsen av den mekaniske vevstolen. Avgjørende for videre utvikling ble da spinnemaskinen ble koplet til dampmaskinen som drivkraft. Dette skapte et behov for kull og jern, forsterket gjennomen samferdselsrevolusjon som selv var skapt av et transportbehov.
At Storbritannia ble det første landet i verden som gjennomgikk den industrielle revolusjonen, henger sammen med mange forhold. Storbritannia hadde store forekomster av kull og jernmalm og var sentrum i et kolonirike som leverte råvarer (bomull) og var et marked for britiske industriprodukter. Grunnleggende var også en befolkningsøkning, i Storbritannia den største i Europa, som må ses i sammenheng med endringer på bygdene forut for den industrielle revolusjonen. Det var fundamentale endringer i eiendoms –og driftsforholdene og hovedbetydningen av befolkningsøkningen og de mer strukturelle grunnforhold var at det ble skapt en arbeidskraftreserve som industrien kunne nyttiggjøre seg og en «matreserve» for fulltidsansatte industriarbeidere. Storbritannia var styrt av en adel som hadde et annet syn på handel og økonomisk virksomhet enn sine kolleger på kontinentet. De ga lover til fordel for omleggingen, men gjorde også noe med de sosiale problemene som oppsto i kjølvannet til omleggingen til fabrikkdrift. De største fabrikkene hadde hundrevis av arbeidere, av begge kjønn fra seks år og oppover. Det samme var tilfellet i gruvene hvor barn «passet» best til arbeid i de lave gruvegangene..

Hovedversjonen:

Den industrielle revolusjon innebærer (innebar) først og fremst en overgang i måten industriprodukter blir (ble) produsert på. Man gikk fra håndverksproduksjon til produksjon med maskiner, en overgang som økte ikke bare den totale produksjonsmengden, men (fremfor) alt økte den produktiviteten – dvs produksjon pr. arbeider.

De første epokegjørende oppfinnelsene i tekstilindustrien kom på spinnesiden. Gode markedsmuligheter for bomullstøy/klær førte til oppfinnelser hvor én person kunne operere flere enn en spole. Da en slik spinne»maskin» ble koplet til dampmaskin som drivkraft var gjennombruddet fullført. En mekanisert tekstilindustri la grunnlaget for framvekst av en jern –og kullindustri og den påfølgende samferdselsrevolusjon styrket ytterligere behovet for produksjon av kull og jern.

Den industrielle revolusjon var noe mer enn tekniske omlegginger og åpning av nye økonomiske aktiviteter. Den førte i sitt kjølvann med seg totale samfunnsendringer – også sosialt, politisk og kulturelt. Utviklingen på samferdselssektoren er svaret på markedsutfordringer. Man trengte jernbanen til å frakte ferdigvarer og råvarer – og til å frakte mat. «Optimister» og «pessimister» sto mot hverandre i en debatt blant historikere om endringene – fram til ca 1830 – var til fordel for arbeiderne. Hadde de hatt det bedre på landsbygda enn de fikk det i byene? Stemmerettsreformen av 1832 bærer et tydelig preg av den industrielle revolusjon; fabrikkeiere var blant dem som fikk stemmerett. Dickens romaner og fortellinger har sine røtter i den nye sosiale og økonomiske virkelighet. Framveksten i Storbritannia av en tankeretning som «den økonomiske liberalismen» finner sin forklaring i dens engelske industris overlegenhet – og begynnende omsetningsproblemer internasjonalt.. Storbritannia anno 1750 og Storbritannia anno 1850 var to forskjellige «verdener».

At den industrielle omveltningen først kom til Storbritannia – i de siste tiårene av 1700-tallet, har med mange forhold å gjøre. Det er viktig å koble dem opp mot de områder hvor industrialiseringen kom først, nemlig i tekstilindustrien og kull –og jernindustrien, førstnevnte kalles gjerne «spydspissen» i den industrielle omleggingen.

Grunnleggende er en befolkningsøkning og naturgitte forutsetninger som forekomster av kull og jern. Befolkningsøkning var et (vest)europeisk fenomen, men ekstra stor i Storbritannia. Store forekomster av kull og jern, i nærheten av hverandre og ofte ved en farbar elv eller ved kysten kaster lys over hvorfor «Great Britain became the first industrialized nation.»

Utviklingen i jordbruket i tiden før de store oppfinnelsene som startet den industrielle revolusjonen, er avgjørende for forståelsen av «why Great Britain.» Kullet og jernet hadde ligget i jorda i tusener, for ikke å si millioner av år..

I jordbruket er teigsystemet (fra middelalderen) under avvikling til fordel for sammenhengende eiendommer hvor eier/leier står friere enn under det tidligere landsbysystemet til å treffe egne dyrkingsvalg. I perioden 1600-1800 traff Parlamentet (hvor godseierne dominerte, i begge «hus») en rekke vedtak om jordutskifting (enclosure acts, på norsk «innhegningslover») som forandret landsbygda. Godseierne sikret seg «løvens part», mens mange bønder fikk så lite samlet jord at de ga opp. Jordløse bønder kom til å bli den arbeidskraftreserven som den nye industrien kunne nyttiggjøre seg.

Under de nye eiendomsforholdene satset både bonde og i særlig grad godseier på treskiftebruk og avlingsrotasjon. Nye vekstarter, forbedrete redskap og en mer systematisk avlskultur økte produktiviteten kraftig – og det var lite behov for jordløse som ekstra arbeidskraft. Det ble produsert mer på et færre antall hender enn tidligere. Samtidig som landsbygda kunne avgi arbeidskraft til industrien (og det ikke bare på grunn av utskiftingslovenes konsekvenser, men også på grunn av den alminnelige befolkningsøkningen, som ikke minst gjorde seg gjeldende på landsbygda), så kom kjøpekraften på bygda til å øke på grunn av driftsomleggingen, hvilket betød økte muligheter for kjøp av «byvarer». Det er lett å låse denne vekselvirkningen mellom utviklingen «i by og på land» til en tid da utviklingen gikk «parallelt», skal vi si etter 1830, men det må understrekes at det begynte en bestemt utvikling på landsbygda før den industrielle omveltningen begynte og som den var en viktig forutsetning for.

En rekke andre forhold må trekkes inn for å forstå hvorfor den første industrielle revolusjonen skjedde i Storbritannia. Øyriket var en kolonimakt, verdens største på den tid den industrielle omveltningen startet. «Der ute» var britene sikret både kjøpere og råstoff (bomull). De forbød innførsel av indisk bomull og bomullsvarer til Storbritannia for å oppmuntre den innenlandske produksjonen. I Parlamentet satt godseiere som var annerledes enn godseiere og adelsmenn andre steder i Europa. De var interessert i lover som fremmet industriens utvikling (bl.a. pga egne investeringer), men de stilte seg også kritisk til industrialiserings skyggesider, arbeids –og livsvilkårene, særlig til dem for barn og kvinner, og fikk i 1840 årene vedtatt en rekke såkalte «fabrikklover», på grunnlag av rapporter fra undersøkelseskommisjoner som Parlamentet hadde utnevnt.

Det er verd å merke seg at britene hadde et «åpnere» samfunn enn mange andre land. Det fikk særlig betydning for tilstrømningen av innvandrere. Disse kom til å bli «overrepresentert» , for eksempel lå prosenten av «gründere» høyere blant innvandrerne enn i befolkningen ellers.

Vitenskapens rolle må ikke overdrives når det gjelder dens betydning i en første periode av den industrielle revolusjon ii Storbritannia. De første oppfinnelsene ble gjort av alminnelige, håndverkere, nevedyktige menn uten teoretisk kunnskap og innsikt. James Watt var unntaket, han var ingeniør og hans (forbedrete) dampmaskin ble banebrytende. Fabrikken og dampmaskinen ga bud om en allianse mellom vitenskap og kapital, en allianse som ble tydeligere etter 1830.

Likevel var det ikke i Storbritannia at industrialiseringen primært ble båret fram gjennom en allianse mellom vitenskap og kapital, det skjedde i Tyskland, i annen halvpart av 1800-tallet, i noen grad før Tysklands samling, men med kraft og tyngde etter samlingen var fullført i 1871.

Det industrialiserte England ses som tankesmia for «økonomisk liberalisme», tanken om at tollgrenser mellom land må fjernes og det globale produksjonslivet finne sin naturlige forankring, der hvor forholdene ligger best til rette for produksjon av det enkelte produkt, den enkelte varen. Det er å merke seg at denne læren ikke vant stor innflytelse før vi kommer ut i 1840-årene og resulterte i en begynnende frihandel fra britenes side. Skiftet hadde sin forklaring i økende omsetningsproblem utenfor Storbritannia, kanskje sterkest i maskinindustrien og derfor ble forbudet mot å eksportere britisk maskiner til utlandet opphevet i 1843 (et vedtak som åpnet for fabrikkdrift i tekstilindustrien i Norge, langs Akerselva i Oslo). Opphevelsen bidro til at ideen om «økonomisk liberalisme» lettere vant innpass i utlandet og til at oppslutningen om den ble sterkere i Storbritannia.

Med Storbritannia som startsted spredte den industrielle revolusjon seg til andre land, først til det som ble hetende Belgia (fra 1830) og andre vesteuropeiske land – og til de oversjøiske landene USA og Canada, altså landene rundt Atlanterhavet. Det betød at denne lille gruppen av land som hadde gjennomgått – og gjennomgikk – industrialiseringsprosessen, skaffet seg et økonomisk overtak på resten av verden. Det førte med seg en aggressiv imperialisme hvor Storbritannia, rimelig nok, sikret seg det største utbyttet. Plasserer man – på et kart - det britiske imperiums flagg på alle områdene/alle land som lå under Storbritannia i 1914, farges kartet rødt..

Spørsmål

  1. «Den industrielle revolusjon» oppfattes som den største omveltningen i menneskehetens historie siden….

    Svar: Siden jordbruksrevolusjonen – i Midtøsten for 12 000 år siden og andre steder i verden noe seinere, uavhengig av utviklingen i Midtøsten.


  2. Hvor og når starter den industrielle revolusjon?

    Svar: I Storbritannia i de siste tiårene av 1700-tallet NB! Det er meningen at slik skal det teknisk gjøres, dvs svar under spørsmålet, men i denne utgavene kommer spørsmål og svar hver for seg, i egne bolker.. Hva synes DU?


  3. Hva forstår vi med begrepet «industriell revolusjon»?
  4. Den industrielle revolusjon holdt ikke sitt inntog i alle produksjonsområder samtidig. Hvor kom den først – og hvorfor?
  5. Kull –og jern ble tidlig trukket inn i industrialiseringsprosessen – hvorfor?
  6. Hva er «forlagssystemet»?
  7. Hvilke svakheter hadde dette systemet?
  8. Hva kaller vi de enkle produksjonsmidlene innen spinning og veving før den industrielle revolusjon?
  9. I 1764 ble det konstruert (av James Hargreaves) en første spinnemaskin som fikk navnet Spinning Jenny. Hvordan skal vi forstå «maskin» og «Jenny» i denne sammenheng?
  10. Når en spinnemaskin som «Jenny» fikk enda flere spindler enn åtte, oppsto et problem…
  11. Hvor ble de første fabrikker med spinnemaskiner og mange arbeidere plassert? og hva var ulempen med en slik plassering?
  12. Man snakker ofte om en «ubalanse» mellom spinnekapasitet og vevekapasitet. Hva ligger i dette og hvilken betydning fikk ubalansen for «framdriften» i tekstilindustrien/ tøyproduksjonen?
  13. Hvorfor startet «kappløpet» mellom spinning og veving egentlig med «Jenny»?
  14. Spinnemaskinen «Mulldyret» er en kombinasjon av tidligere oppfinnelser (Hargreaves/Arkwright) – og hvor mange spoler hadde det første «mulldyret»?
  15. Med dampmaskinen som drivkraft økte antall spoler kraftig. Fra ca 1830 kjenner vi maskiner som opererte hele …. spoler
  16. Hva slags brensel hadde man tradisjonelt brukt til å varme opp husene med?
  17. Hvorfor ble dette etter hvert problematisk og hvordan ble problemet løst?
  18. Økende etterspørsel etter kull skapte også et problem – hvilket? og hva ble løsningen?
  19. Hadde Watts oppfinnelse av dampmaskinen noen «forløper»?
  20. Hvorfor fikk vi en begynnende revolusjon i samferdselen i kjølvannet til endringene i tekstil, jern –og kullindustrien?
  21. Når og hvor ble verdens første jernbanestrekning åpnet? Hva forbindes med «The Rocket»?
  22. Hvorfor ble fabrikken det nye arbeidsstedet?
  23. Hvilken rolle spilte naturforekomstene?
  24. Hva betød befolkningsøkningen?
  25. Hvilken rolle spilte jordbruksrevolusjonen?
  26. Betydningen av enlosure movement?
  27. Teigsystemets opphevelse og konsekvenser?
  28. Kolonienes betydning for industrialiseringen.
  29. Storbritannia – fordeler som økonomisk stormakt..
  30. En annerledes godseierstand.. dens rolle?
  31. Hvorfor ble merkantilisme avløst av økonomisk liberalisme?
  32. Hva betyr urbanisering?
  33. Hvilket land er det første i verden hvor et flertall av befolkningen bor i byer og tettsteder?
  34. Hvordan opplevde arbeiderne arbeidet i (de første) fabrikkene?
  35. Hvilke følger fikk det at (nye) byer vokste med rekordfart uten noen fornuftig planlegging?
  36. En (parlaments)undersøkelse fra 1842 viste forskjeller i gjennomsnittlig levealder i en (industriby)by kontra levealderen i områdene rundt byen. Hvor stor var forskjellen?
  37. Det hendte at fabrikkeiere overtok grupper av foreldreløse barn fra fattigvesenet – hvorfor?
  38. Det ble lenge gjort lite for å bedre forholdene arbeiderne levde under – hvorfor?
  39. Hvorfor kom initiativet til slutt fra godseierne?
  40. Nevn noen av de såkalte fattiglovene fra 1830 –og 40-årene
  41. Hva gikk den gamle Fattigloven fra rundt 1600 ut på?
  42. Hvorfor ble det en ny fattiglov?,-nevn hovedpunktene i den.
  43. Hva dreidde debatten mellom optimister og pessimister seg om?
  44. Hva het de to britene som la grunnlaget for denne debatten – og hva var deres hovedsynspunkter?
  45. Hvilken faglig bakgrunn hadde de fremste deltakerne i denne debatten?
  46. Hvilke kilder lå til grunn for optimistenes konklusjon?
  47. Hvordan bygget pessimistene opp sin konklusjon?
  48. Hva er typisk for et samfunn hvor paternalismen rår?
  49. Industrialiseringen førte til at det paternalistiske samfunnet gikk i oppløsning – hvorfor?
  50. Hva kaller vi gjerne det samfunnet som på 1800-tallet avløste det paternalistiske?
  51. Vi snakker gjerne om en industriell nr. 2 – som fulgte etter den britiske som vi har sett på. Når og hvor kom den først?
  52. Hva forbinder du med denne revolusjonen? Det holder å gi det typiske i stikkords form – som en innledning!
  53. Hvorfor kalles denne revolusjonen ofte for «stålrevolusjonen»?
  54. Kjemisk industri og elektroteknisk industri er nykommere i denne fasen. Hva produserte de?
  55. De nye industrigrenene var basert på oppfinnelsen av en ny energikilde, nemlig elektrisiteten. Hvordan ble elektrisitet produsert?
  56. Et annet særtrekk ved denne revolusjonen var at det ble et nært samarbeid mellom industri, forskere og (tekniske) utdanningsinstitusjoner. Hvorfor det?
  57. Den andre industrielle revolusjon stilte helt andre krav til investeringskapital enn den første. Hvordan ble dette finansieringsbehovet dekket?
  58. Det er et faktum at industrien i Storbritannia bare liten grad ble påvirket av «det nye» - bortsett fra at stålet tok jernets plass i mange produkter. Hvorfor satset man ikke mer på «transformasjon»/endringer?

Svar

  1. Se under spørsmålet, meningen at spørsmål/svar skal gis fortløpende
  2. Samme kommentar, men fra nå gis spørsmål og svar separat – av «tekniske» årsaker…
  3. Det betyr overgang fra håndverksproduksjon til maskinproduksjon – det at ting ble produsert av maskiner, ikke av hender, bein, muskelkraft. Industrien ble mekanisert, i avgjørende grad da dampmaskinen ble drivkraften.
  4. Den kom først i tøy/tekstilproduksjonen, bl.a. fordi det var stor etterspørsel og lett adgang til råvarer. Produksjonsteknisk stilte en gradvis overgang ikke de aller største utfordringer..
  5. Jern trengtes for å lage dampmaskiner, kull for å drive dem. Etter hvert ble jernbanen den store etterspørger etter jern og kull. Enda seinere kom skuter av jern.
  6. Det er den måten tøyproduksjon ble organisert før fabrikkenes tid. En kjøpmann organiserte både produksjon og salg ved å sende ull (etter hvert også bomull) til håndverkere/bønder som jobbet i sine hjem - for senere å hente de ferdige produktene til avtalt/tradisjonell pris. Håndverkerne eide som regel selv produksjonsmidlene. En kjøpmann kunne ha opp til 3 000 håndverkere i sin tjeneste. Først og fremst den svakhet at den ikke kunne dekke den økende etterspørselen – og dermed ga grunnlag for et mer hensiktsmessig produksjonssystem.
  7. Det var kontrollproblemer, men først og fremst var svakheten at systemet ikke kunne dekke den økende etterspørselen.
  8. Spinnerokk og håndvev.
  9. «Maskin» går på at denne spinnerokken hadde mer enn en spole, hele åtte og snart forbedret til 16. «Jenny» bærer bud om at hun var kraftkilden, altså fortsatt muskelkraft.
  10. Problemet var at muskelkraft ble uaktuell ved et visst antall spoler – og jo flere spoler jo større fortjeneste, tenkte eierne. I første omgang falt man ned på vannkraft/vasshjul som løsning på drivkraftproblemet for større spinnemaskiner.
  11. Fabrikkene måtte legges ved elver/fossefall og i lange perioder var det utilstrekkelig vannføring som førte til stopp i produksjonen og oppsigelse av arbeidsstokken. Fossefallene lå ofte utenfor «allfarveiene» og det ble ofte problem med å skaffe arbeidskraft når produksjonen ble gjenopptatt. Fossefall ga derfor ingen endelig løsning på drivkraftproblemet. Den kom med dampmaskinen slik at produksjonen kunne legges til gunstigere steder hvor det ofte på forhånd var en liten by eller et tettsted.
  12. Det betyr ganske enkelt at – på et tidspunkt – er produksjonskapasiteten større/mindre enn i den «kompletterende» produksjonen. Denne ubalansen stimulerte til oppfinnelser på den «underlegne» sektoren, kanskje med «omvendt» ubalanse som resultat. Slik ga konkurransen mellom «tråd og vev» ekstra fart til prosessen. En rekke forbedrete/større spinnemaskiner og mekaniske vevestoler så dagens lys etter hvert.
  13. I utgangspunktet var vevekapasiteten større enn spinnekapasiteten og en ny vevestol i 1750-årene gjorde ubalansen tydeligere. Denne situasjonen la press på spinnesektoren – og resultatet ble Hargreaves spinnemaskin.
  14. 216 spoler
  15. 1200 spoler
  16. Ved/trekull
  17. På midten av 1700-tallet var det meste av skogene på de britiske øyer for lengst hogd ned og man gikk gradvis over til å bruke steinkull til oppvarming i hjemmene.
  18. I begynnelsen skrapte man bare i overflaten for å få fram kull, etter hvert måtte det graves. Resultatet ble dype kullgruver som ble fylt av grunnvann. For å få vannet bort brukte man hester til å drive pumpeverk. Jakten på en mer effektiv måte å fjerne vannet på førte til oppfinnelsen av dampmaskinen.
  19. Ja, Watts dampmaskin var en forbedring av en tidligere primitiv pumpemaskin, oppfunnet av Newcomen i 1712
  20. Ny og økt produksjon krevde endringer i infrastrukturen; bedre og raskere transportmidler. Dampmaskiner montert i lokomotiver som trakk vogner på linjer av jern økte transportkapasiteten enormt og bidro til maskindriftens allmenne seiersgang.
  21. Den ble åpnet i 1825 mellom Stockton og Darlington og «The Rocket» vant en fartskonkurranse for lokomotiver i 1829, konstruktør George Stephenson.
  22. De nye og kostbare maskinene kunne ikke plasseres i de «tusen hjem» - av flere grunner. I forlagssystemets dager hadde folk selv i noen grad kunne bestemme arbeidstempoet og når det skulle tas pauser. Det ble det slutt på. Eierne innførte et knallhardt arbeidsregime med kontrollører til å passe på. Fabrikken ga en gunstigere løsning på et kapital –og profittproblem, for eierne.
  23. I Storbritannia var det store forekomster i jorda av kull og jernmalm, ofte i samme område, ofte ved kysten. Kanaler og jernbane kom til å forenkle transporten.
  24. Storbritannia hadde den største befolkningsveksten i Europa på 1700-tallet og gjennom prosesser vi skal se på nedenfor, ble resultatet bl.a. en stor arbeidskraftreserve for den nye industrien.
  25. Før/forut for den industrielle revolusjonen fant det sted en jordbruksrevolusjon (i hvert fall en omlegging av eiendomsforhold og jordbruksdrift, som i tre sammenhenger påvirket industriutviklingen (1) Folk ble presset ut av jordbrukssamfunnet (2) Økt produktivitet skaffet et større overskudd av mat (3) Inntektsøkning på landsbygda stimulerte salg av industriprodukter.
  26. Det norske ordet for enlosure movement er innhegningsbevegelsen. Sentralt står enclosure acts, det vi si «lover om jordutskifting» som Parlamentet vedtok en rekke av i perioden 1600-1800. Disse lovene avskaffet det middelalderske teigsystemet og bruksfellesskapet på et nærmere angitt område (gods). Godseierstanden dominerte i Parlamentets to hus og sikret seg «løvens part» ved utskiftningen. Bøndene mistet en del av totalområdet sitt og selv om jorda til den enkelte nå ble samlet i én eiendom ble bruksgrunnlaget for lite for mange bønder. I tillegg tapte bøndene sin del og bruk av tidligere fellesareal. Resultatet ble at mange ga opp – og ble en del av den arbeidskraftreserven som den nye industrien trengte.
  27. Overgangen til samlete eiendommer ga eieren større frihet til å bestemme over driften. Det førte til at de tok opp nye jordbrukstekniske oppfinnelser (f.eks. trevangsbruk og rotasjonsdrift) som igjen førte til større produksjon, totalt og relativt, det siste betød økt produktivitet og betød mer mat til industriarbeiderne og funksjonærene i industrien.
  28. De britiske koloniene var både råstoffleverandører og kjøpere av britiske varer. Britene fryktet konkurransen fra billig indisk bomullstøy og i begynnelsen av 1700-tallet ble det innført et importforbud samtidig som det ble forbundet med straff å ikle seg indisk bomullstøy i Storbritannia. De britiske produktene kunne ikke måle seg med de indiske verken når det gjaldt pris eller kvalitet, men brukte sin kolonimakt. Britene hentet råbomull først og fremst sine kolonier i Nord-Amerika, også etter løsrivelsen og dannelsen av USA mot slutten av 1700-tallet. Først etter borgerkrigen i 1860 årene ble denne forsyningssituasjonen noe endret, men da var den industrielle revolusjon et etablert faktum i Storbritannia. At bomullsproduksjonen i USA var basert på slavedrift sikret britene mer råbomull enn de trolig ellers ville fått til den aktuelle prisen.
  29. Det innebar at det i Storbritannia var nødvendig investeringskapital. I tillegg hadde landet et godt fungerende banksystem med rimelige utlånsmuligheter.
  30. Poenget er at godseierne, som utgjorde stammen i adelen, var innstilt på forretningsdrift og så sin og landets fordel i å støtte industrialiseringsprosessen. Gjennom sin makt i Parlamentet ga de sine bidrag i form av lovvedtak. De støttet et åpent samfunn, hvilket betød muligheter for innvandrere, en uensartet gruppe som faktisk kom til å bli «overrepresentert» i gründersammenheng.
  31. Merkantilisme var tradisjonell lære og praksis. Den hadde et sentralt krav om størst mulig overskudd i handelen med andre land. Det innebar størst mulig toll på varer importert fra utlandet og minst mulig toll/avgifter på eksporten. Boka «nasjonenes rikdom» (Wealth og Nations) fra 1786 ble utgangspunktet for en ny lære, økonomisk liberalisme. Kjernepunktet i denne læren var at markedet skulle være fritt; - toll og andre restriksjoner skulle bort. Bare da ble produksjon – globalt sett – billigst og best samtidig som man hadde tanken om at internasjonal handelsavhengighet ville ta bort grunnlaget for krig, - krig ville bli umulig, var de engelske nyliberaleres fredsbudskap. Først i 1840-årene slo britene (forsiktig) inn på frihandel, reduserte importtoll på en rekke. Det britiske hjemmemarkedet var mettet og man ønsket å foregå med et godt eksempel. Med allmenn frihandel ville britene kunne utnytte sin førerstilling fullt ut.. Andre stater i Europa var nølende. Høydepunktet i det britiske frieri var en handelsavtale med Frankrike i 1860, som ikke var en ren frihandelsavtale, men et skritt i den retning. Etter riksdannelsen i 1871 valgte Tyskland å beskytte sin egen industri ved hjelp av tollmurer. I prinsippet holdt britene fast ved frihandelsprinsippet helt til 1.verdenskrig.
  32. Ordet har språklig sammenheng med «by» og graden av urbanisering forteller om hvor stor del av befolkningen bor i byer eller tettsteder over en viss størrelse.
  33. Storbritannia (!), første gang registrert i 1851.
  34. De opplevde et tøft arbeidsreglement som «pliktoppfyllende» formenn så til at ble fulgt..
  35. Stikkord: elendige bygninger og elendige sanitærforhold: forurenset vann, kloakk, rennestein, fabrikkpiper som spydde ut sot og røyk, kirkegårder hvor lik i forråtnelse og ble gravd opp for å gi plass til andre….
  36. En forskjell på 21 år – 17 kontra 38.
  37. Det var billig og lydig arbeidskraft som ikke lå under for alkoholmisbruk.
  38. Den nye ideologien – den økonomiske liberalismen – fant at det stred mot «naturens orden», fattigdom var selvforskyldt..
  39. Tradisjonelt sto godseierne for paternalisme. Etter hvert syntes forholdene for arbeiderne å være så ille at det godseierdominerte parlamentet satte i gang undersøkelser som banet veien for lover som ga beskyttelse, i begynnelsen til barn og kvinner.
  40. Ingen barn under ni år skulle arbeide i fabrikker og gruver, og barn mellom ni og 13 en maks arbeidsdag på åtte timer, 12 timer for ungdom mellom 13 og 18. Nattarbeid forbudt for alle under 18 (1834).1842: Lov som forbød arbeid under jorda for kvinner og barn. 1847: Ingen skulle arbeide lenger enn 10 timer i døgnet.
  41. At alle skulle ha et minimum å leve av, enten de hadde arbeid eller ikke.
  42. Foranledningen var at fattigunderstøttelsen hadde vokst veldig, særlig fra 1790-årene av, og tynget på «skatteseddelen». Rundt 1800 mottok mellom 25 og 30 % av befolkningen i England og Wales fattigunderstøttelse. Den nye fattigloven krevde at all hjelp skulle gis i arbeidshus/fattighus, støtten var minimal, men førte til at folk slapp å sulte i hjel.. (hvis de oppsøkte de nye institusjonene).
  43. Det er en fagdebatt om arbeiderne fikk det bedre eller verre under industrialiseringen. Den britiske optimist/pessimist-debatten innskrenker seg til perioden fra 1870-årene og fram mot 1850. Etter den tid synes mye av grunnlaget for uenighet borte, folk fikk det bedre.
  44. Det var Adam Smith og Thomas Robert Malthus. Smith hevdet at industrialiseringen førte til økt etterspørsel etter arbeidskraft og på det viset til stigende lønn og bedre levestandard for folk flest. Malthus pekte på at leveforholdene i fabrikkene og i bygårdene var så elendige at det la grunnlag for å hevde at folk hadde hatt det bedre før.
  45. Optimistene er gjerne spesialister i økonomisk historie, mens pessimistene gjerne har sosialhistorie som sitt fagfelt.
  46. Det er særlig lønns –og prisstatistikker. Lønnsstatistikken forteller om klar framgang, men vi har dårlig og tilfeldig kunnskap om hva ting kostet. Dermed blir det vanskelig å skaffe seg sikker oversikt over levekostnadene. Optimistene mente at pessimistene hadde en tendens til å forskjønne arbeids –og leveforholdene i den førindustrielle tid og at det ikke alltid var slik at arbeiderklassen var fiendtlig innstilt til maskiner og følelser..
  47. Sosialhistorikerne foretrekker rapportene fra parlamentets undersøkelseskommisjoner og bygger på folks egne opplevelser av sin situasjon.
  48. Et (førindustrielt) samfunn hvor arbeidsgiver (i noen grad) viser omsorg for sine arbeidere og hvor disse viser underdanighet for dem som gir dem levebrødet. Paternalisme bygger på personlige bånd mellom arbeidsgiver og arbeider, bånd som industrialiseringen kuttet over.
  49. Arbeiderne som sorterte under den enkelte fabrikkeier, ble for mange til at man kunne opprettholde nærmere kontakt, inspektører bidro sterkt til avpersonalisering og den økonomiske liberalismen forkynte at alt –in the end - ville ordne seg til det beste, om bare næringslivet fikk være i fred.
  50. Et klassedelt samfunn, et klassesamfunn.
  51. Den andre revolusjonen legges til andre halvpart av 1800-tallet, fram til utbruddet av 1.verdenskrig. Det var Tyskland og USA som ble hovedlandene og spredningssentra for det nye. Begge landene gikk forbi Storbritannia som industriland før 1914, Tyskland først mot slutten av 1800-tallet.
  52. Stikkord er: nye produkter, ny teknologi, ny type energi, nye organisasjons –og finansieringsformer samt en videreføring av transportrevolusjonen under endrete forutsetninger..
  53. Det kan man gjøre med god grunn. Stålet tok over etter jernet, var jernet overlegent, både i smibarhet og anvendelse i mange sammenhenger. Stål kjente man til også under den første revolusjonen – og lenge før det. Men å framstille stål var en langsom og kostbar prosess. Først da en tysker, Bessemer, i 1850-årene fant en effektiv og billig måte å lage stål på (det betød i praksis å gjøre jernet fritt for kullstoff) var det skapt et grunnlag for stålets suksess – på jernbanesektoren, i bygningskonstruksjoner (jf Eiffeltårnet!) og i maskiner. Etter seieren over Frankrike i 1871 sikret Tyskland seg de franske områdene Elsass og Lothringen. Tysklands økonomiske førerstilling i Europa ble bygd Lothringens rike kull –og jernforekomster..
  54. Den kjemiske industrien produserte fargestoffer og maling, etter hvert også medisin – og gjødsel og mange andre produkter. Den elektrotekniske industrien produserte elektriske apparater, verktøy – en lang rekke varer til industri og husholdning.
  55. I store kraftstasjoner drevet av kull –og dampkraft, men også av vannkraft (jf Norge).
  56. Det var kompliserte produksjonsprosesser som nødvendiggjorde et samarbeid. Tyskland ble sentrum for utdanning av høyt kvalifiserte ingeniører og store bedrifter kompletterte forskningen som ble drevet på universitet og høyskole, med egne forskningslaboratorier.
  57. Store mengder ny investeringskapital ble skapt gjennom aksjeselskap hvor aksjeeierens tap var begrenset/bundet til aksjen/aksjeposten.
  58. Det er et komplisert spørsmål – med flere svar. Et hovedsvar ligger i at Storbritannia hadde kolonier (og fikk nye) og fortsatte å selge dit hvor de hadde tollmessige fordeler. Under den 1.verdenskrig utviklet mange av koloniene en egenproduksjon av industrivarer og skapte dermed store vansker for britisk industri i mellomkrigstida.

Feiloppgave (Tekst: Storbritannia og den industrielle revolusjon»)

India ble kronjuvelen i Det britiske imperium etter at britene hadde vunnet slaget om India – bekreftet på konferansen i Paris i 1763. India hadde lenge vært verdens største produsent av bomullstekstiler. Det trakk britene nytte av på forskjellig vis. Inspirert av seieren oppfant James Hargreaves allerede året etter «Spinning Jenny» som med sine 8 spoler (snart 16) var en-spole-rokken overlegen. Den nye rokken ble imidlertid drevet med håndkraft og det var tungt. Oppfinnerens kone, Jenny, fikk store muskelproblemer og Watt fikk i oppgave å se om det var mulig å skaffe en annen kraftkilde enn den menneskelige. Den driftige skotten oppfant først vasshjulet, men de nødvendige fossene lå gjerne langt fra allfarveien og dit var det vanskelig å lokke arbeidskraft. Etter dette fant Watt opp dampmaskinen – og da denne ble koplet til spinnemaskin og seinere til veven var suksessen sikret. Hundrevis av fabrikker ble etablert og dampmaskinene ble sterkere og sterkere, antall spoler og vevrammer gikk i været.

Det startet i tekstilindustrien, men spredte seg til kull –og jernindustrien. Dampmaskinene ble konstruert i jern og kull var nødvendig for å skaffe damp. Kull og jern var det nok av, kull i sør og jern i nord, trygt plassert i innlandet. Dette skapte transportproblemer. Problemet ble løst av Parlamentet som greidde ut saken i egne undersøkelseskommisjoner og satte i gang. I 1808 ble lokomotivet oppfunnet og i 1812 den første jernbanestrekningen åpnet. Dette var midt under de avsluttende kamper med Napoleon slik at det nye samferdselsmiddelet også ble brukt til å frakte tropper og kanoner, og det var først etter Napoleons nederlag (1815) at den britiske jernbanen fullt ut kunne brukes til sitt viktige fredelige oppdrag.

Den industrielle revolusjon forandret Storbritannia radikalt. En 110-åring trodde ikke sine egne øyne i 1850. Spinnemaskinene og vevene var fjernet fra de mange tusen gårdsbruk som gjennom århundrer hadde hatt spinning og veving som attåtnæring. Dessuten hadde godsherrene tatt jorda fra bøndene gjennom lovvedtak og drev matproduksjon i stor skala etter nye driftsmetoder hvor den tidligere arbeidskraften ikke trengtes. Resultatet ble at jordløse bønder trakk inn til byer og tettsteder hvor de oppholdt seg til at driftige forretningsfolk bygget fabrikker og ga dem arbeid.

I begynnelsen var forholdene ikke så bra, verken der arbeiderne bodde eller hvor de arbeidet. Skitt og møkk overalt – og på fabrikken og i gruvene – lange arbeidsdager. Optimistene blant dem så imidlertid lyst på framtida – og fikk rett. Storbritannia var en kristen nasjon og etter påtrykk av paven ble det snart gitt lover i Bibelens ånd..

Britene var lenge alene om den industrielle revolusjon som ga dem et forsprang. Bomull, kull og jern gjorde Storbritannia til verdensener når det gjaldt økonomi. Men etter hvert ble maskiner av forskjellig slag smuglet ut av landet og la grunnlaget for industrireisning også andre steder. Det var forbud mot å eksportere maskiner, men i 1843 ga britene opp, smuglingen lot seg likevel ikke stoppe (maskinene ble smuglet ut i deler) og i 1843 opphevet de – resignert – eksportforbudet. For en stund ga det store inntekter, men snart var utlandet selvforsynt og bygget opp sin egen industri bak høye tollmurer. Mot slutten av 1800- tallet hadde Tyskland passert Storbritannia som Europas største industriprodusent, litt seinere gikk også USA forbi. Det som hadde begynt så fint, fikk en tragisk slutt..

På vei mot en «løsning»..

«Feiloppgave» er altså skrevet som et forsøk å føre deg på ville veier og at du så selv skal ta deg inn igjen. Feilene kan være små – og de kan være store. «Verst» er kanskje når x framstilles som årsak til y når x egentlig er følge av y.. Her kommer noen «strekpunkter» uten «feil» – til ettertanke og hjelp til å avsløre feiloppgaven. (Nedenfor følger en «fasit», men målet må jo være at «fasiten» viser seg overflødig!)

-Freden i Paris i 1763 markerte slutten på fransk-britisk rivalisering i India, britene vant og India ble for alvor kronjuvelen i Det britiske imperium. Fikk dette noen betydning for den industrielle revolusjon i Storbritannia? – Hvordan stiller du deg til påstanden om at spinnemaskinen «Spinning Jenny» står med et bein i «fortida» og et i framtida»? – Hvorfor ble vasshjulet bare en midlertidig løsning på drivkraftproblemet? –Hvorfor ble kull et alternativ til ved som oppvarmingskilde i «de tusen hjem» i Storbritannia? – I begynnelsen kom man lett til kulleiene, trengte bare å skrape bort et jordlag.. Likevel er det i forbindelse med kullproduksjon vi møter den første «dampmaskinen». Hvorfor det? – Jernbanen løste et transportproblem, men var det fordi kull lå i sør og jernmalm i nord? – Var jernbanen i Storbritannia et resultat av myndighetenes initiativ og planlegging? Hvordan rimer det eventuelt med læren om økonomisk liberalisme? – Når var egentlig de avsluttende kampene mot Napoleon og når fikk vi jernbanen i Storbritannia? – Hadde det vært (noen form for) spinnemaskiner rundt omkring på gårdene i forlagssystemets dager? – Var det slik at bøndene frivillig forlot landsbygda for å få bedre betalte jobber i de nye industribyene? – Var det slik at vi i den industrielle revolusjons barndom i Storbritannia deler folk inn i optimister (som så lyst på framtida) og pessimister (som så mørkt på den)? – Var Paven overhodet for statskirken i Storbritannia? – Det er riktig at britene opphevet eksportforbudet på maskiner i 1843, men var det fordi de ikke lenger greide å forhindre smugling av maskiner ut av landet? – Gir opphevelsen av eksportforbudet forklaringen på at Tyskland og USA passerte Storbritannia som industriprodusent? – Når du har tenkt over det som står i strekpunktene, bør du ha økt dine muligheter til å avsløre «feilteksten». Uansett – nedenfor følger «fasit».

«Fasit»

Her skulle «løsningen» stått, men det gjør den ikke! Sender du imidlertid mail til meg (se innledningen), får du den prompte. (At du samtidig sa noe om «produktet», ville jeg selvfølgelig sette pris på.)

Tillegg

Som praktiserende pedagog føler jeg en forpliktelse til å si noe om hvordan jeg ville undervise/underviser i emnet «den industrielle revolusjon» - i Storbritannia. Jeg tar utgangspunkt i boka skolen bruker – i mitt tilfelle «Tidslinjer». Det skal mye til før jeg innfører «nye momenter», men det kan være nødvendig – unntaksvis! Jeg er veldig klar på at når/om eleven kommer opp i muntlig med sensor, er det min jobb å se til at den aktuelle læreboka gir grunnlaget for spørsmålsstilling. Ofte er det slik at viktige ting i den enkelte læreboka blir omtalt meget kortfattet. I undervisningen blir det da min oppgave å løfte det «kortfattete» opp og gjøre det (mer) forståelig – uten å lesse på (for mange) nye detaljer.. Dette er et veldig problem i det neste heftet, det om den franske revolusjon..

Nå er den industrielle revolusjon i Storbritannia på tapetet. Jeg er en «fanatisk» tilhenger av samtale i klassen, med utgangspunkt i (fornuftige og forståelige) spørsmål, ikke bare reist av læreren.. Jeg ville innlede med å spørre meg fram til innholdet i industriell revolusjon, hvor det kanskje blir aktuelt å skjelne mellom «trang» og «vid» definisjon av begrepet.. En naturlig oppfølger er spørsmålet om omleggingen fra håndverk til maskindrift skjedde over hele fjøla på samme tid. Så følger spørsmål om hvorfor det startet i bomullsindustrien, hvorfor denne industrien ble «spydspissen» i den industrielle omleggingen. Tekstilindustri rettet mot et marked var en gammel sak. Hvordan ble den organisert? Hadde denne organiseringen noen svakheter? En illustrasjon av «Spinning Jenny» - med 8 spoler – åpner for mange spørsmål. Hvorfor het den «Jenny»? Hvorfor ble ikke den – som den gamle rokken – plassert rundt omkring i «de tusen hjem» på landsbygda? Åtte spoler, hvorfor ikke 80? Jenny var vel ei sterk kjerring? Mer å tjene… Det ble stilt et drivkraftproblem, først løst av fossekraft, etter hvert og snart av dampmaskinen. Hvorfor ga ikke fossene den endelige løsningen? Kom dampmaskinen dalende fra himmelen? Det sies at konkurranse er både godt og sunt.. Hvilken rolle spilte «konkurransen» mellom de to hovedprosessene i tekstilproduksjonen, mellom spinning og veving? På den tid da den industrielle revolusjon startet i Storbritannia, spilte det noen rolle for industrialiseringen at landet var Europas største kolonimakt? Og slik – i det «uendelige». Hele min pedagogikk, når det gjelder historieundervisning på siste trinn allmennfag videregående, kan sammenfattes slik: Enkle spørsmål som gir forståelse.. (og bort med datamaskiner og mobiltelefoner når «samtalen» finner sted.)

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum