"anti-kjappkjapp"

Nytt fra UiA

Fredag 6. September 2013 · Andreas Raaum · Universitetsliv

T T T
print denne siden

Det er tydelig at artiklene om tvilsomme forhold ved UiA blir lest med interesse. Som en «skuffet kristiansander» skriver er det «for jævlig» at vi må lese på en blogg hva som skjer ved universitetet vårt. Og avslutningen er grei: Keep on! Og det akter jeg å gjøre.

Det er for så vidt intet nytt i Sæthersaken, altså saken om professor emeritus Arild Sæther som er blitt kastet ut av sitt kontor, som «takk» for at han kom den seinere oppsagte førsteamanuensis i jus til assistanse. Han har ennå ikke fått noen bekreftelse på hva som er årsaken til at han ble kastet ut. Den opprinnelige begrunnelsen ble endret og spørsmålet er om begrunnelse nr 2 er den endelige – og hva den detaljert går ut på. Hvor lenge skal en arrogant universitetsledelse slippe unna? Trolig ble den nødvendige dokumentasjon sendt til partene i oppsigelsessaken (førsteamanuensisen som krevde å få jobben tilbake) da den nylig ble ført for tingretten, men den får altså Sæther ikke se, ikke foreløpig. Hvor lenge vil «leken» vare? Vil Sæther måtte trekke UiA for retten for å få se utkastelsesgrunnlaget? Jeg gremmes..

Lagmannsretten neste

Den oppsagte amanuensis i rettsvitenskap tapte i tingretten – og anker nå til lagmannsretten, både når det gjelder avgjørelsen i selve hovedsaken (at han ikke fikk stillingen tilbake) og i forføyningssaken (at han ikke kan stå i stillingen til rettsgyldig dom). Jeg kjenner ikke innholdet i anken, men kjenner godt til selve tingrettsdommen og har gjort meg noen tanker om hva Lagmannsretten vil måtte ta opp.

Vedtaket om oppsigelse av førsteamanuensis i rettsvitenskap NN ble truffet 11.april 2012 og dagen etter ble NN varslet. Vi får sikkert en «omkamp» om når vedtak skal treffes for å være gyldig (herunder om regler for vedtak truffet før utløp av prøvetiden og etter utløp). 11.april var to, kanskje fire, dager etter utløpet av en 6-måneders prøvetid.

I Tingretten i Kristiansand (mai/juni i år, dommen er datert 27/6) hevdet Staten at en aktuell bestemmelse i Tjenestemannsloven ikke stilte krav om at oppsigelsesvedtaket skulle være truffet før utløpet av prøvetiden. Tingretten havnet på et «både - og», oppsigelse kunne gis både under prøvetiden og »etter en samlet vurdering etter at prøvetiden er ute.»

NNs advokat fikk i Tingretten altså ikke gjennomslag for sitt syn om at oppsigelse måtte gis før utløpet av prøvetiden for at de derved forbundne prøvetidsregler skulle kunne komme til anvendelse.

Nå var det et poeng for Staten i tingretten at oppsigelse likevel kunne være saklig og gyldig utenfor prøvetiden. Jeg regner med at den problemstillingen kommer opp igjen i lagmannsretten og at det da – i motsetning til i tingretten – blir gjort alvor av at oppsigelsen skal dømmes etter strengere lovfestete regler. «Strengere» regler betyr i denne sammenheng at det skal «mer til» for å bli oppsagt utenfor prøvetiden enn i prøvetiden.

Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg med forventning ser fram til en ny runde om det saklige grunnlaget for oppsigelsen, det juristene kaller det «materielle» grunnlaget. Oppsigelsen bygger på «manglende fleksibilitet» samt manglende vilje til å forandre undervisningen. Da denne «materien» var oppe i tingretten, var min gjennomgående vurdering at NN opptrådte «normalt», nøyaktig så kritisk og så spørrende som en ansatt i vitenskapelig stilling ved et universitet i Norge bør opptre. Jeg savnet ved den anledning fagfolk fra psykologi –og psykiatrifeltet som man kunne ha spurt: Har NN opptrådt «unormalt»? Gjerne supplert med ansatte ved juridisk fakultet i Oslo som skulle fått det samme spørsmålet. Jeg anser det for overveiende sannsynlig at alle spurte ville finne NNs opptreden innenfor rammen av det en kan forvente når det gjelder faglig og sosial omgang ved et universitet.

I spørsmålet om NNs «fleksibilitet» sto undervisningsemnet «SV 126 næringsjuridiske emner» sentralt i tingretten og blir det sikkert igjen. Staten fikk medhold for sin påstand om at NN hadde motsatt seg å undervise i emnet og at han til slutt måtte beordres. Dette ble en vesentlig del av påstanden om manglende fleksibilitet. Slik jeg vurderte det, stilte NN kritiske spørsmål ved ressursbruken, verdig en universitetsansatt i vitenskapelig stilling.

Det er en rapport datert 16.februar 2012 som ligger til grunn for oppsigelsen. Siden kommer «påbygg». Denne rapporten er skrevet av to lektorer som hørte på deler av en undervisningsrekke til NN – og støttet opp av en tredje lektor samt en kvinnelig førsteamanuensis hvis oppførsel i denne saken jeg ikke har ord for. Hvis det virkelig var behov for å overprøve NN, så burde man innhentet faglig ekspertise fra et annet universitet, igjen fortrinnsvis Oslo, inkludert pedagogisk ekspertise og ikke latt en administrativt ansatt fra UiAs eget pedagogikksenter spille hovedrollen.

Nå har jeg for så vidt allerede sagt noe om NNs rolle som underviser. Det tingretten ikke la vekt på var at NN kom brukbart godt ut av en studentundersøkelse. Alle svarte ikke, men en prosentandel på 25 gjør den relevant. Tingretten la kun vekt på hva «kollegene» sa. Her har man en jobb å gjøre overfor lagmannsretten.

Ny-norskoversettelsen kommer nok opp igjen i lagmannsretten. Nå er vi over i avdelingen for «komiske innslag». Likevel ble den brukt mot NN – tatt som et bevis på manglende fleksibilitet. NN og den tidligere nevnte kvinnelige kollega delte en forelesningsrekke og skulle sammen lage eksamensoppgave(r). Det ble gjort, men så skulle det oversettes til nynorsk! Det kom fram under rettssaken at NNs kollega tidligere hadde løst problemet ved å gi to flasker vin til en kvinnelig bekjent, trolig kompetent i vårt andre skriftspråk. Under prosessen ba kollegaen NN om å oversette. Hun var blitt syk, men sa intet om dette til NN – bare ba han. NN – intetanende om prosedyrer i en slik sak – reserverte seg, mente det var uhensiktsmessig bruk av vitenskapelig personale.

I nesten 30 år ga jeg eksamensoppgaver for historiestudenter i Oslo, dvs. forslag til oppgaver. Jeg hørte aldri at noen av oss lærere skulle oversette dem til nynorsk. Det var noe «kontoret» tok seg av. Selvfølgelig. Men ved UiA har de altså en ordning som styrker alkoholforbruket i landsdelen.. Historien endte med at NN oversatte oppgaven, og - ifølge gruppeleder M1s lettere sarkastiske utsagn i retten – leverte «en fantastisk oversettelse.» I fortsettelsen har så denne hendelsen blitt brukt som bevis på manglende fleksibilitet fra NNs side – og ikke som anledning til kakefest i glede over endelig å ha funnet en kompetent oversetter..

Det bør bli et tema i lagmannsretten at NN nesten i alle sammenhenger har møtt «øvrighetspersoner» som var nye i jobben. Instituttleder Jan Inge Jenssen var det og han har en serie av «brølere» bak seg i denne saken. Den største er at han ikke forela rapporten av 16.februar 2012 for NN og innkalte denne til en medarbeidersamtale. Han nøyde seg med å sende rapporten videre oppover i systemet. Fakultetsdirektør Sigurd Sørensen var også ny i jobben og hadde ingen erfaring fra universitets-administrasjon. Den som hadde det, var dekan Sigbjørn Sødal.

Han er på en måte hovedpersonen i denne saken, i den forstand at hans «ja» eller «nei» hadde vært avgjørende. Ifølge vitneutsagn gikk dekan Sødal på et tidspunkt inn for ansettelse fordi han hadde hørt at NN var kommet til byen med to små barn og kone, hun hadde sagt opp jobben. Det var et «sosialt» element som Sødal falt for. Seinere snudde han, kanskje fordi han hadde hørt at flyttingen ikke medførte riktighet? «Arbeidsløs kone -og-småbarns-resonnementet» i en viktig ansettelsessak viser, etter min mening, at mannen ikke har tilstrekkelig vurderingsevne. Gikk han på den, kan han gå på hva som helst, f.eks. etter press fra de herrer lectores. Og bakom «lurer» rektor.. Alle vet at bachelor-studiet i rettsvitenskap er en av hennes fanesaker – med en våt drøm om et framtidig masterstudium på dette fagområdet. I denne sammenheng synes lektorene å være «uerstattelige». I tingretten ble det «truet» med oppsigelser dersom NN kom tilbake. Og nervetrøbbel.

Jeg vil ikke si at jeg går til Lagmannsretten med store forhåpninger, men jeg forventer at det i hvert fall kommer en dom som henger på greip, hvor det er sammenheng mellom premisser og konklusjon. Og så har jeg selvfølgelig tro på at tre profesjonelle dommere i lagmannsretten kan mer jus enn den ene tingrettsdommeren.

Det tar ingen ende..

Fordi bloggen min har blitt kjent, har jeg fått henvendelser som alarmerer meg. Den mest betente gjelder faktisk – igjen – jusmiljøet og styrker min oppfatning av at vi har et lite miljø som selv vil bestemme hvem som skal få innpass. De som styrer jusmiljøet og jusstudiet er noen middelaldrende herrer lectores – folk med embetseksamen, men ikke doktorgrad eller andre vitenskapelige arbeider. Det fins to med doktorgrad i jusgruppa; den ene er «stillferdig» og må tåles, den andre er tatt inn i varmen, åpenbart fordi vedkommende ytet uvurderlig hjelp når det gjaldt å bli kvitt den oppsagte amanuensis. Jeg vet mye om den «ukjente» saken og kommer tilbake til den ved en seinere anledning. 9.august i år sendte en søker til stilling i jusseksjonen klage til Ombudsmannen. I 17 måneder hadde vedkommende måttet vente før han fikk beskjed om at han ikke fikk stillingen. Det tar selvfølgelig sin tid før svaret fra ombudsmannen foreligger, men saken tydeliggjør bildet av et lite og selvgodt arbeidsmiljø som ikke vil forstyrres..

Bestillingsverk?

Jeg må også få gjøre oppmerksom på at det nylig er satt i verk en arbeidsmiljøundersøkelse som omfatter hele Institutt for økonomi/ Handelshøyskolen i Kristiansand, som juristene er en del av. Jeg vet ikke fra hvor høyt i universitetshierarkiet «bestillingen» kommer, kanskje fra instituttet som jusgruppa tilhører, kanskje fra instituttets fakultet, kanskje fra universitetsledelsen.

Det er Arbeidsforskningsinstituttet – Afi - i Oslo som har fått oppdraget – uten at oppdraget har vært på anbud. Flere institusjoner konkurrerer om å yte slike tjenester, men i dette tilfellet gikk oppdraget rett til Afi. Det er vel kjent at denne institusjonen har hatt nære bånd til UiA, hvilket forklarer den iherdighet de to Afi-representantene la for dagen på et informasjonsmøte for å overbevise om at de arbeidet uavhengig av UiA-ledelsen.

Det er ytterst betenkelig at forskerne fra Afi baserer undersøkelsen sin på kvalitative metoder, dvs basert på samtaler, som de ansatte selv velger å ha eller ikke ha. Noen har valgt å gå i gruppe (!) (gjett hvem..) At enkeltpersoner som er kritisk til miljøet avstår fra å møte, er forståelig – av frykt for at ledelsen får vite hvem som har blitt intervjuet. Noen «boikotter» undersøkelsen av prinsipielle grunner, de vil ha en kvantitativ anonymisert spørreundersøkelse som åpenbart vil gi mer og bedre informasjon fra et bredere utvalg av ansatte. Hvem av «kritikerne» melder seg? Det er trolig bare professorer som har nådd veis ende karrieremessig, mens yngre forskere ved karrierestigens begynnelse bare unntaksvis tar sjansen. Skulle jeg anta. Uansett synes jeg at det er overraskende mange professorer/dosenter som stiller seg kritisk til ledelsen ved UiA. Er det et tegn på at dette universitetet styres dårligere enn andre slike læresteder i kongeriket?

Så langt er denne arbeidsmiljøundersøkelsen meget tvilsom, både på grunn av den måten den er kommet i stand på (ikke anbud) og på grunn av metoden (den kvalitative) som ligger til grunn for undersøkelsen. Slik jeg ser det, forsøker UiA seg på et «bestillingsverk» og håper/regner med at Robert Salomon & co leverer. Ville du bli forbauset hvis du hørte at noen i ledelsen allerede har gjengitt utsagn som intervjuobjektene hadde kommet med? Lenge før en sluttrapport foreligger. Og som vi sikkert aldri får se.

«Flertallstyranni» - et utbredt fenomen?

Og det er faktisk enda en sak som har fanget min interesse, brakt til meg takket være den oppmerksomhet bloggen min har vakt. Det er en lærer som er blitt oppsagt, i en kristiansandsskole. Slektskapet med saken(e) på universitetet er iøynefallende, dominerende krefter på arbeidsplassen bestemmer hvem man vil ha og hvem man ikke vil ha. Har vi å gjøre med – på mange arbeidsplasser – et flertallstyranni? Jeg må nok ta meg en tur til skoler i «nærområdet» mitt og stille spørsmål – når jeg får tid.

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum