"anti-kjappkjapp"

Noe av det mest...

Fredag 3. September 2010 · Andreas Raaum · Noe av det mest...

T T T
print denne siden

Noe av det mest…
givende, fantasifulle, interessante, innsiktsfulle, fantastiske, fascinerende, uselviske, pirrende, tankevekkende, tolerante, kontroversielle, oppofrende, heroiske, lærerike, motiverende, positive, rørende, stimulerende, utfordrende, idiotiske, sjofle, kule, negative, feilslåtte, amoralske, intolerante…
jeg har lest i det siste

(adekvate adjektiv får leseren selv finne fram)

Jeg velger meg Trude Beer fra avisa Nationen. Nå er kanskje ikke Nationen den mest spenstige av de aviser jeg jevnlig leser, men den har flere dyktige kommentatorer. Pernille Huseby er en, Erling Kjekstad en annen, Kari Gåsvatn en tredje, Trude Beer en fjerde og den jeg har ”valgt” til å innvie denne spalten. Det er hennes kronikk 18.august det her settes lys på. ”Hvorfor vil unge fra bygda bli krigere?” er tittelen.

Innledningsvis slår Beer fast antall drepte i Afghanistan øker, men likevel melder stadig flere norske ungdommer seg til krigstjeneste der. Siden de fleste av dem kommer fra landsbygda, blir det naturlig med spørsmålet: ”Hva er galt med norske bygdeungdom?”

Svaret hennes er at enten er de uvanlig modige, idealistiske og selvoppofrende eller så er de pengegriske krigsromantikere. Eller? Kanskje ”rett og slett bare akterutseilte bygdegutter og-jenter, som ikke har noe bedre å henge fingrene i enn i dødbringende våpen?”

Beer trekker fram et intervju i Nationen med ungdommer som var på opptaksprøve til befalskolen i sommer. Et svar var at gjennom oppvekst på bygda var de vant til å ferdes i naturen, et annet at bygdeungdom var vant til å ta et tak; begge forhold som gjorde dem bedre egnet til å bli soldat enn byungdom.

Lesja er den kommunen i Norge som i forhold til folketallet har sendt flest soldater til Afghansistan – om vi ser bort fra kommuner med egne forsvarsbaser.  Bare 12 prosent av menn over 16 år tar høyere utdanning, mot det dobbelte i resten av landet, og en av tre jobber i landbruket.

Professor i sosialantropologi, Halvard Vike blir spurt til råds. Han vektlegger at bygdene er sterkt preget av maskuline verdier, og at ”forsvaret blir sett på som en karrieremulighet for dem som ikke er lystne på mer feminiserte karrierer, ofte i byen.” En 17 år gammel jente i Lesja mener at bygdas rånere utgjør en like stor fare der som veibomber i Afghanistan.

Men hva nå enn grunnene måtte være for at ungdom – fra by og fra bygd - søker seg til militærtjeneste i Afghanistan, skjer det noe med dem der nede. Det de opplever fører ofte til et ønske om å bidra i det krigsherjete landet. Som soldat – i en kamp på liv og død – blir man også grepet av angsten, angsten for å gjøre en feil. Derfor må de opparbeide og styrke viljen til å drepe.

Drap kan føre til samvittighetsplager. Gjorde jeg rett? Var det en far jeg skjøt?  Da er det godt å ha en feltprest. En dansk sådan så sin oppgave i å overbevise de danske drenge om at dårlig samvittighet var et sunnhetstegn.. ”Hvis du ikke har samvittighetskvaler, har du et problem, for da er du blitt umenneskelig,” beroliget feltpresten.

Beer har klart for seg at krigen gjør noe med de unge soldatene. ”Familien, bygda og nabolaget før et annet menneske hjem enn han eller hun som dro.”  Det er en endring de nødvendigvis ikke er rustet for, mener hun. ”Selv om de er glade i friluftsliv, jakt og fiske.”  Det var kronikkens siste setning.

En annen gang høper jeg at Drude Beer tar fatt i den ansvarsløshet som preger våre politikeres behandling av returnerte, skadde (fysisk og/eller psykisk) ”demokratiforkjempere”. For meg gør det en linje fra behandlingen av uteseilerne fra krigens dager, gjennom pionerdykkerne i Nordsjøen og fram til soldatene som dagens regjering og storting sender ut.

PS! Nå – ved deadline – ser jeg at Drude Beer er ute med en ”oppfølger”, dog ingen kritikk av dem som styrer, men en gjennomgang av boka ”Med mandat til å drepe”. Nå vet hun så mye at hun trygt bør kunne ta seg videre.

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum