"anti-kjappkjapp"

Jostein Berglyd har «forsvunnet»

Mandag 10. Desember 2012 · Andreas Raaum · Historie

T T T
print denne siden

Det fins trykkfeil i boka som gjør at jeg lurer på hvilket retteprogram han/forlaget har brukt. «Besetnig» (side 19) burde ha vært fanget opp av «rødfargen» slik at det hadde blitt rettet til «Besetning». Dette er imidlertid bare en «parentes» når jeg stiller spørsmålet om den historisk faglige assistanse som forlaget har stilt til Lodes hjelp og disposisjon. Hvordan har det vært mulig å «fjerne» Jostein Berglyds navn fra boka, er faglig sett en gåte. Hans navn står ingen steder, ikke i brødteksten, ikke i noteapparatet, ikke i litteraturlista. Egentlig skulle tittelen på denne artikkelen vært Frekkere går det ikke an å bli..

På «første» side i boka (s.15) forteller Lode at det ble skrevet «verdenshistorie i Rogaland» 16. og 17. februar 1940. Det er snakk om Jøssingfjord, «Cossack», «Altmark» og nøytralitetspolitikkens «fallit». Jeg siterer: «Altmark var angivelig et tysk laste –og frakteskip, men lasten var engelske krigsfanger, og britiske myndigheter hadde begrunnet mistanke om at fangene var stuvet sammen under dekket på det tyske lasteskipet da det gikk langs norskekysten. Da «Cossack» startet jakten på »Altmark», gikk det tyske skipet inn i norsk territorialfarvann og krenket med det norsk nøytralitet. Det samme gjorde «Cossack» da dette fartøyet tok opp forfølgelsen og tvang «Altmark» inn i den trange Jøssingfjorden.» Sitat slutt.

Det var ikke ulovlig last det tyske skipet hadde, etter gjeldende internasjonale nøytralitetsregler for sjøfart. «Altmark» gikk hele tiden innenfor norsk territorialgrense. Det var lov. «Altmark» gikk ikke inn i Jøssingfjorden fordi eksplisitt «Cossack» jaget den inn. Det var ikke noe «dobbelt» nøytralitetsbrudd, slik Lode hevder. Det var britene som brøt norsk nøytralitetslov. Bare de.

Asgeir Lodes «eventyrfortelling» topper seg i påstanden om at bordingen av «Altmark» ga Hitler «påskudd for å planlegge invasjon av Norge.»(16)

Det forholder seg nok annerledes. Angrepet 9.april var sluttresultatet av en lang prosess, påbegynt av storadmiral Raeder og næret oppunder av Quisling under dennes besøk hos Hitler i desember 1939. Raeders – og Rosenbergs – «yndlingstema» var at Norge måtet erobres av «strategiske grunner», derfor sørget de for at Quisling fikk audiens hos Hitler – og han gikk deres ærend. Langsomt fikk Hitler sans for «argumentasjonen», også takket være Quisling, etter først å ha vært klart avvisende, men før februar 1940 var han kommet på glid, en første planlegging var startet. Med britenes «sjørøvertokt» i Jøssingfjord ble «loddet kastet». Det ble et avgjørende temposkifte i planleggingen av et angrep på Norge. Undertittelen i Berglyds bok er da også «Sammenstøtet som satte fart i Hitlers invasjonsplaner.» General Falkenhorst ble nå satt til å lede både planleggingen og selve invasjonen. Påstanden om at Hitler brukte den 16. og 17. februar som et «påskudd for å planlegge invasjon av Norge» er en lettvint påstand i strid med kjente fakta.

Spørsmålet er selvfølgelig hvordan det er mulig å skrive så mye kunnskapsløst på ganske få linjer om det som hendte i Jøssingfjord? Det var da jeg begynte å lete etter navnet til Jostein Berglyd. Han har, som eneste nordmann, skrevet «boken» om dramaet i Jøssingfjord – «Dramaet i Jøssingfjorden» (2008). Det var ingen henvisning til denne boken og nå begynte jeg for alvor å lete! Jeg gikk gjennom samtlige 194 fotnoter. Nix! 40 bøker sto på litteraturlista. Nix! Etter å lest hele boka, flere ganger, ble jeg overbevist om at Berglyd også var «forvist» fra brødteksten.

Hvorfor er Berglyd så viktig i denne sammenheng? Jo fordi det er han – før Lode – som har skrevet om tragedien på Jæren, før Lode den eneste. Jeg har da ikke tatt med avisintervjuer, som det for øvrig er få av. Berglyd har omtalt hendingen – kort – i et par av sine bøker på begynnelsen av 2000-tallet- og i 2011 hadde han tre store artikler i «Jærbladet» om tragedien som rammet jærsamfunnet høsten 1941.. Og to måneder før Lode kom med sin bok forelå Berglyds bok om samme emnet! Det måtte da ha vært mulig å få Berglyds bok og/eller artiklene i Jærbladet på litteraturlista – om viljen hadde vært der. Berglyd er åpenbart er åpenbart persona non grata for Asgeir Lode. Det tjener ham ikke til ære.

Lode er opptatt av å plassere stoffet sitt – hvor han ser mulighet til det – innen rammen av «verdenshistorie». Det er trolig årsaken til at han forteller om kampen om lufthavnen på Sola i april 40. Det er nemlig ikke slik at vi blant dem som måtte gi seg for tysk overmakt, finner noen som seinere ble «englandsfarere» - og slik gjør det relevant at Lode trekker kampen på Sola. Nei, grunnen er at det ble «skrevet verdenshistorie» der. Det var nemlig «første gang i en krig» at tyske soldater» hadde erobret en flyplass fra luften, forteller Lode. Riktignok gjør han oppmerksom på at «tre timer før» hadde tyske fallskjermsoldater erobret «Storestrømbroen», men møtte ikke væpnet motstand i det hele tatt. Så da så.. Solas plass i verdenshistorien var reddet.

Om det ikke akkurat er «verdenshistorie», så er det i hvert fall «norgeshistorie» når han skriver om de fire ungguttene (også de englandsfarere) om bord på «Sjøgutt» og trekker fram dette om 18-åringen Inge Steensland: «Steensland sin innsats under krigen var i mange år en godt bevart hemmelighet, men han ble faktisk en av de største krigsheltene Norge noen gang har fostret.» Dessverre er det ingen notehenvisning, og jeg forblir i min uvitenhet..

Lesere av Dalane Tidende vil muligens lese med interesse det Lode skriver om tyskernes erobring av Egersund 9. april. Det var fort gjort, både erobringen og Lodes beretning om den. Det som slår meg er igjen fravær av notehenvisninger. Det er ikke så lenge siden jærbuen Geirr H. Haarr publiserte «The Invasion of Norway April 1940» hvor det er et kapittel om erobringen av Egersund. Før det har tre forskjellige, kompetente egersundere levert solide bidrag til historien om Egersunds erobring av tyskerne 9. april 1940 – Berglyd, Ingvald Rødland og Arvid Midbrød. «Egersunds historie» fra 90-åra hører også med i denne sammenheng.

(Unnskyld! Lode har én note når det gjelder Egersund. Det er der hvor han forteller om kabelen mellom Norge og England. Den 9. april var det de største byene som ble angrepet, med Egersund og Arendal som unntakene og det var nettopp fordi kablene gikk ut fra disse småbyene.. Dem måtte tyskerne sikre seg fortest mulig. Og her er altså en notehenvisning, nemlig denne: «Bjørn Bjørnson: Det utrolige døgnet, 1977.» (s.204))

Jeg er meget kritisk til Lodes bruk av noter; hovedsakelig fordi de glimrer ved sitt fravær. Noen ganger er de «helt på jordet» (se sidene 21 og 204). Lode skriver om «generalmajor E. Linjedahl» og finner det påkrevd med en fotnote. Og hva skuer så mitt øye? «Fornavn ukjent.» Det dreier seg imidlertid ikke om noen E. Linjedahl, men om generalmajor Einar Liljedahl, en av offiserene som det ble rettet hard kritikk mot i den militære undersøkelseskomiteen av 1946..

Det gjenstår i hvert fall tre artikler "rundt og om" Asgeir Lodes englandsfarere. I en artikkel tar jeg for meg den tyske represaliepolitikken, en annen handler om de dødsdømte i tiden før henrettelsen. Den tredje er om "kritikken av kritikkene." Disse kommer i neste utgave - fredag 15.februar.

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum