"anti-kjappkjapp"

Jesus begynner sin gjerning

Fredag 3. August 2012 · Andreas Raaum · Religion

T T T
print denne siden

Jeg fortsetter her min gjennomgang av NT i «Bibelfortellinger»/Kristin Gunleiksud/IKO-forlaget; det blir del 2.

«Jesus begynte nå sin gjerning, han var omkring tretti år.» Slik slutter Kristin Gunleiksrud sitt kapittel om «Jesus blir døpt». Det neste kapittelet i boka hennes, «Bibelfortellinger», er «Jesus i synagogen i Nasaret». Den eneste av evangelistene som lar denne fortellingen komme i fortsettelsen av kapittelet om de førti dager og netter ute i ørkenen, er Lukas (4, 14-31), men hos Lukas er teksten mer uttømmende, og gir bl.a. en nærmere forklaring på hvorfor befolkningen/menigheten i Jesu fødeby, Nasaret, vender seg mot ham.

Jesus er åpenbart ikke ydmyk nok, leser fra profeten Jesaja og avslutter slik: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Da er det, fortsetter Gunleiksrud, at folk ser på hverandre og spør. Hvor kommer denne mannens visdom og mektige gjerninger fra? Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og søstrene hans, bor ikke de her alle sammen? Hvor har han så alt dette fra?» Hos Lukas leser vi bare dette: «Er ikke dette Josefs sønn?» Oppregningen av mor, brødre og søstre har forfatteren hentet annetsteds fra, det er ordrett hentet fra Matteus (13, 53-57), men er ikke hos Matteus plassert i den umiddelbare fortsettelse av de førti dager og netter. Lukas følger Matteus i oppregningen; heller ikke hos ham finner møtet i synagogen i Nasaret sted umiddelbart etter historien i ørkenen..

Møtet i med Jesus i synagogen startet med at de tilstedeværende undret seg, så ble de forarget – og avviste han. Til slutt ble de rasende. Det som virkelig satte fyr i dem, var hans avskjedssetning: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen blir profet i sitt eget land.» Nå ville den rasende menigheten styrte ham utfor en skrent. «Men han gikk midt gjennom flokken og bort,» skriver Gunleiksrud.

Ingen av de tre evangelistene ordlegger seg slik som Gunleiksrud når det gjelder «profet-profetien», om jeg tør bruke det uttrykket. Matteus sier det slik: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet og i sitt eget hus.» (Matteus 13, 57) Hos Markus  heter det: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet sitt, blant sine slektninger og i sitt eget hus» (Markus 6, 4). Og Lukas: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt.» (Lukas 4, 24).

Hos Gunleiksrud er det slik at historien om Jesus i synagogen slutter der hvor han går «midt gjennom flokken og bort.» Både Matteus og Markus fortsetter beretningen og slutter slik : «Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av vantroen deres.» (Matteus 13,58) «Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der; han la bare hendene på noen få syke og helbredet dem. Så vandret han omkring fra landsby til landsby og underviste.»(Markus 6, 5-7)

Jeg er overrasket over at det neste kapittelet i «Bibelfortellinger» er «Bryllupet i Kana», overrasket fordi denne beretningen kronologisk er plassert andre steder hos alle tre evangelistene -  og fordi dette kapittelet  er plassert før kapittelet om «Jesus kaller disiplene», for vitterlig var Jesus i bryllupet i Kana «sammen med disiplene sine», ifølge Gunleiksrud.

Og i tillegg til disiplene, skriver forfatteren, var mor til Jesus, Maria, også der. Jeg siterer: «Noen oppdaget at det var slutt på vinen, og Jesu mor fortalte dette til Jesus. Til tjenerne sa hun:- Det han sier, skal dere gjøre.» (Og vann ble til vin)

«Bryllupet i Kana» er – så vidt jeg kan se – ikke omtalt verken hos  Mattheus, Markus eller Lukas, men hos Johannes (2, 2-6) – og er tidsmessig plassert etter at Jesus har fått sine første disipler. Disiplene og Maria er med i gjestebudet. «Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: -De har ikke mer vin. –Kvinne, hva vil du meg? sa Jesus. –Min time er ennå ikke kommet. Men moren sa til tjenerne: -Det han sier til dere, skal dere gjøre.» Jeg vet ikke hva som er mest problematisk; det som står hos Johannes eller det som Gunleiksrud «utelater»!

Om «bryllupet i Kana» sier Gunleiksrud (s.330), under henvisning til «salme 34», at «dette var det første tegnet Jesus gjorde, i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham. Deretter dro han ned til byen Kapernaum sammen med sin mor, sine brødre og sine disipler. Han kom dit på sabbaten, og gikk til synagogen og underviste der. Folk ble slått av undring over det han sa, for han talte med stor myndighet og kraft.»

Det neste kapittelet heter «Jesus kaller disiplene» - til tross for at vi altså har møtt dem i Kana, i det foregående kapittelet. Vi er nå ved Genesaretsjøen, Jesus sørger for at fiskerne der får en eventyrlig fangst og han ber dem slutte som fiskere og følge seg. «Snart hadde han 12 disipler», alle nevnes ved navn, også «Judas Iskariot, han som forrådte Jesus. Alle forlot sitt og fulgte ham.»

I Kapernaum stoppet de, og i synagogen der drev Jesus ut «den urene ånden (som) rev og slet i mannen.» Den neste hending som nevnes er denne: «En gang kom de forbi huset der Simon bodde» og Jesus helbredet den febersyke svigermoren til Simon – «og hun sto opp og laget mat til dem.»

Det er åpenbart Lukas Kristin Gunleiksrud her følger – med avvik! Den store fangsten, som fikk garnene nesten til å revne, er hos Lukas, men  verken hos Matteus eller Markus; de snakker bare om de første disiplene Jesus fikk, «en dag ved Genesaretsjøen». Det som hos Lukas sies under overskriften «Peters fiskefangst», kommer sist i sekvensen av de tre fortellingene, hos Gunleiksrud først. Det er språklige ulikheter i Jesu møte med dem som skulle bli hans første disipler. Gunleiksrud: «Alle ble slått av undring over den store fangsten.» Lukas: «..ble grepet av forferdelse over den store fangsten de hadde fått.» Hos Gunleiksrud sier Jesus til Simon: «Vær ikke redd. Fra nå av skal du være menneskefisker.» Hos Lukas: «Vær ikke redd. Fra nå av skal du fange mennesker.» (Lukas 5, 10)

Hos alle evangelistene står det klart og tydelig at de to brødreparene – Simon og Andreas, Jakob og Johannes var Jesu første disipler, og det går «en stund» før flere nevnes. Gunleiksrud tar «snarveien». Etter å ha nevnt de fire, skriver hun: -Snart hadde Jesus 12 disipler; de nevnes ved navn, sist i rekken kommer Judas Iskariot, «han som forrådte Jesus».

Når det gjelder de to andre «småhistoriene»i kapittelet «Jesus kaller disiplene», stikkord «Kapernaum, ond ånd» og «Simons svigermor», så er det noen ulikheter mellom framstillingene hos Lukas og Gunleiksrud.

Hos begge «truer» Jesus ånden; han ber ånden tie stille og fare ut av mannen, og så bedt, så gjort. Deretter skriver Gunleiksrud: «Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? Han befaler til og med de urene åndene og de adlyder ham.» Og ryktet om ham kom straks ut over alt i hele Galilea-området.» Og Lukas: «Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: -Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.» Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.»

Når det gjelder framstillingen av Jesu møte med Simons svigermor, og helbredelsen av henne, så merker jeg meg at hos Lukas sto hun opp etter helbredelsen «og stelte for dem». Hos Gunleiksrud …»hun laget mat til dem.»

Og Gunleiksrud fortsetter: «Da mørket falt på ble mennesker som var besatt av onde ånder brakt til ham. Han drev åndene ut med ord, og helbredet alle som var syke. Slik skulle det bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja; Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer.»

Hos Lukas (4, 40-41) er den «tilsvarende» teksten noe annerledes: «Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke, som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. Det fór også ånder ut av mange mens de skrek og ropte: «Du er Guds sønn!» Men han truet dem og påla de strengt å tie, for de visste at han var Messias.»

Og Gunleiksrud fortsetter: «Slik dro Jesus og disiplene omkring i Galilea. Jesus underviste i synagogen, forkynte evangeliet og helbredet sykdom hos folk. Ryktet om ham spredte seg, og folk kom til ham med alle som hadde det vondt og led av forskjellige plager, og han helbredet dem. Store folkemengder fulgte ham hvor han gikk.» (s.332)

Dette er, hos Gunleiksrud, mer allment om hva som skjedde etter besøket hos Simons svigermor og de mange Jesus helbredet den samme kvelden. Lukas holder seg strikt til «kronologien», og fortsetter slik: «Da det var blitt dag, dro han ut til et øde sted, og da de kom dit han var, forsøkte de å holde ham igjen, så han ikke skulle gå fra dem. Men han sa til dem: «Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» Og han fortsatte å forkynne i synagogene i Judea.» (Lukas 4, 42-44)

I «Bibelfortellinger» følger så et (relativt langt) kapittel – «Johannes døperen blir henrettet» (og deretter følger «Bergprekenen»).

I denne beretningen om Johannes er ikke Lukas «hovedkilden», rimelig nok ettersom Johannes’ endeligt knapt er nevnt hos ham. Det er noe mer å finne både hos Matteus og Markus, særlig sistnevnte.

Bakgrunnen for fengslingen av Johannes er denne: Landsfyrsten Herodes Antipas har levd sammen med sin brors kone, Herodias. –Det var brudd på loven, sa Johannes; Herodes ble rasende og lot Johannes fengsles. Hvorfor ble han ikke drept umiddelbart, kan man jo spørre.

Matteus og Markus gir ikke det samme svaret. Matteus sier at «Herodes gjerne ville drepe han, men var redd folket for de mente at han var en profet.» (Matteus 14, 1-2)

Markus (16, 24-29) sier at Herodes ikke lot Johannes drepe fordi han «hadde respekt for Johannes, han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og holdt sin hand over han.»

Gunleiksrud følger i hovedsak Markus; sier at Herodes ofte besøkte Johannes i fengselet, og «etter hvert» fikk stor respekt for Johannes «og søkte hans råd».

Historien endte likevel med Johannes død.. Han ble halshugget fordi Herodes følte han måtte oppfylle datterens ønske. Hun danset så vakkert, for en forsamling av de gjeveste i landet, på hans gebursdag, og en begeistret fader og landshøvding utbrøt: «Be meg om hva du vil, og du skal få ditt ønske oppfylt.» Etter råd fra moren, Herodias, som hatet Johannes, ba datteren om hodet til Johannes på et fat». Og det fikk hun.

Noen av Johannes’ egne disipler undrer seg over at «alle» kommer til Jesus, og ikke lenger til Johannes. Johannes selv synes ikke det er merkverdig, og minner dem om hva han selv har sagt tidligere: «Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Han skal vokse, jeg skal avta.»

I fengslet, forteller Gunleiksrud, fikk Johannes høre om alt Jesus gjorde. Han ba to av sine disipler gå til Jesus og spør ham: «Er du den som skal komme, eller kan vi forvente en annen?» Jesus svarte: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.. Og salig er den som ikke vender seg bort fra meg.» Disiplene til Johannes dro bort, og Jesus sa mange lovord om Johannes til dem som var samlet – Johannes var mer enn en profet, «blant alle dem som er født av kvinner, er det ikke stått frem noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelen er større enn han. Den som har ører, hør!»

Og Gunleiksrud fortsetter: « Så vendte Jesus seg til himmelen og sa. «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Far; og ingen kjenner Far, unntatt Sønnen og den som som sønnen vil åpenbare det for. Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett.» (s.334)

Dette er hentet fra Matteus (11, 25-30) og skriver seg fra den første del av Jesu liv som forkynner, både hos Gunleiksrud og Matteus i tilknytning til den tid da Johannes blir fengslet – og seinere drept.

Gunleiksrud skriver at målgruppen henne er «fra 14 år og oppover.» Det forklarer mye! Ser vi tilbake på  sitatet om at «..ingen kjenner Sønnen» (Matteus) som hos Lukas er blitt til «ingen vet hvem Sønnen er» og følger den fortsatte beretningen hos Lukas (10, fram til 25), så skjønner man at Kristin Gunleiksrud – innen rammen av et omfattende redigeringsarbeid – sikkert med «lett hjerte» har skåret bort nedenstående – av hensyn til 14-15 åringer, men også av hensyn til noen eldre..

 (Jesus sender ut de syttito) Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. Og han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver. Ta ikke med dere pengepung, ikke veske og ikke sko. Stans ikke på veien for å hilse på folk. Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: «Fred være med dette hjemmet.» Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv. Bli boende der i huset og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er verd sin lønn. Flytt ikke fra hus til hus! Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere! Helbred de syke der og si: «Guds rike er kommet nær til dere.» Og når dere kommer inn i en by der de ikke tar imot dere, så gå ut på gatene og si: «Selv støvet vi har på føttene i byen deres, kan dere beholde, vi børster det av oss.» Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær. Jeg sier dere: På dommens dag skal Sodoma slippe billigere enn den byen.

(Verop over byer i Galilea) Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og sittet i sekk og aske. Men Tyros og Sidon skal slippe lettere i dommen enn dere. Og du, Kapernaum – skal du bli opphøyd til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støtes ned. Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.»

(De syttito kommer tilbake) De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn. Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Ja. Jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over fiendens velde. Ingenting skal skade dere. Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen.»

(Hvem sønnen er) I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for uskyldige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som sønnen vil åpenbare det for.» (Her stopper Gunleiksrud, men Lukas fortsetter:) Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: »Salig er de øynene som ser det dere ser. For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»

Etter denne lille demonstrasjon av «redigeringskunst»  er Bergprekenen neste! ( i oktober)

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum