"anti-kjappkjapp"

For tidlig å tro på julenissen

Fredag 6. September 2013 · Andreas Raaum · Samfunn

T T T
print denne siden

Selvfølgelig er jeg velger men først og fremst er jeg observatør og gjør meg mine tanker. Valget vi står foran k a n få et dramatisk utfall og slik jeg ser det, en uke før valget, vil SV havne under sperregrensen, mens flere andre partier står i fare for å følge med på ferden. Av Venstre, SP og KrF frykter jeg faktisk mest for sistnevnte. Det er derfor SV og KrF denne artikkelen kommer til å handle om – eller for å være mer presis: Miljøpartiet De Grønne, Kristent Samlingsparti og De Kristne, valgets tre «spekkhoggerpartier»..

Det er nemlig disse partiene som kommer til å måtte ta på seg ansvaret for en mulig massakre av velkjente planter i den norske partifloraen. MDG kan sikre seg et avgjørende tilsig av velgere fra SV, som selv kan havne i «Skyggenes dal», mens de grønne sikrer seg kanskje ni stortingsplasser. I den kristne leiren kan desimeringen bli total, ingen av de tre partiene kommer over sperregrensen..

I øyeblikket (1.september) ser det ikke lyst ut for noen av de tre nykommerne (Jeg vet at Kristent Samlingsparti stilte også ved forrige stortingsvalg). De strever med å få gjennomslag, selv om MDG nettopp var oppe i 7 mandater og De Kristne var fra seg av begeistring for sin ene prosent – de hadde tatt steget fra promilleparti til prosentparti.. Nå er de tilbake til «hverdagen» ..

Skaper engstelse

Miljøpartiets framgang skaper engstelse på rødgrønt hold. Arbeiderpartiet kan bli størst ved valget, ingen tvil om det, men uten støtte fra andre enn en enslig SV’er i stortingssalen (Heikki Holmås, direktevalgt) blir det umulig å danne en flertallsregjering. Senterpartiet? De trues selv av sperregrensen og kan dessuten skifte partnere – når som helst. Er det noe SP/Bondepartiet har tradisjon for, så er det «hestehandel».

Det er selvfølgelig en trøst i at professorer og valgforskere kommer SV til hjelp. Man må da skjønne at antall miljøforkjempere på Stortinget blir lavere selv om det kommer inn nye representanter fra MDG! Frank Aarebrot ser alvorlig på oss og maner til besinnelse. Dersom MDG kommer over sperregrensa, vil d e t sende andre under – med et netto tap for miljøsaken. Sier autoriteten fra universitetet i Bergen.

Valgforsker og professor i statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, Anders Todal Jenssen, går enda lenger. Han snakker om «kannibalisme», grønne velgere spiser hverandre og han ser for seg en situasjon der velgerne samler seg om hvert sitt grønne parti og ingen av dem når opp, alt takket være MDG, som altså heller ikke vil nå opp.

Også Frederic Hauge – Bellonasjefen – har kastet seg innpå for å få miljøvelgerne til å holde fast ved sine tradisjonelle partier: SV, Venstre, KrF og kanskje SP. Miljøpartiets program er både «naivt» og «gammeldags,» hevder han. Om det skaper noe annet enn økt arbeidsinnsats av partimedlemmene, gjenstår å se.. Dagen etter det smått oppsiktsvekkende intervjuet i NRK (den 19.august) utdypet han sine synspunkter i Aftenposten – under tittelen «Hvor grønne er Miljøpartiet De Grønne?» og avsluttet slik: Bellona «savner et fremtidsrettet, realistisk og moderne syn på hvordan miljøutfordringene kan løses.» Hauges utspill vil uansett bli oppfattet som et forsøk på å stoppe de Grønne – og vanskeliggjøre en dialog når MDG-representantene er på plass på Tinget.., skulle jeg tro.

VGs bidrag

Også en «kritisk» presse gir sine bidrag. VG har tatt for seg noen av listetoppene til MDG og presenterer en «advarsel» over en dobbeltside 21.august. Avisa tar for seg partiets førstekandidat fra Akershus og hans kollega på listetoppen i Oppland. Førstnevnte, Øyvind Solum (48) er ifølge VG verken kristen eller religiøs, men har hatt «overnaturlige opplevelser» helt fra han var barn. Han har opplevd, hatt besøk av «lysvesener» helt fra han gikk i barnehagen og han er blitt minnet om «at det fantes en verden av lys og kjærlighet som han var forbundet med og kom fra.» Etter dødsfallet til en venn – det er stadig VG som er kilden – fikk han flere besøk av lysvesenene som ga ham en sterk følelse at «det var lys som prøvde å komme den døde i møte og at det var intelligente, kjærlige vesener i lyset.» Ifølge VG er Solum bortimot sikret stortingsplass dersom De Grønne holder stillingen på meningsmålingene fram til valgdagen.. Avisa får også med at Solum er vegetarianer.

Ola Tellesbø, listetopp for De Grønne fra Oppland har på Facebook vært inne med et innlegg til støtte for Bashar al-Assad-regimet i Syria. Riktignok kom en pressemelding hvor Tellesbø beklaget og trakk innlegget, men VG ryddet spaltene..

Hvor går MDG?

Man er selvfølgelig opptatt av hvor Miljøpartiet «havner» hvis de kommer på Tinget – og kanskje i en vippesituasjon. Dagbladets Stein Aabø har tatt seg gjennom både prinsipp-program og arbeidsprogram og er kommet til at MDG ligger nærmest SV. I tillegg kommer «tonen» - den idealistiske troen på at det er mulig å gjøre verden til et bedre sted – «umiskjennelig SVsk,» skriver Aabø. Og regner opp sak etter sak som Miljøpartiet aldri vil få gjennomslag for i samarbeid med Høyre og FrP.

Arbeiderpartiets generalsekretær, Raymond Johansen, har allerede signalisert at AP er åpen for et samarbeid hvis MDG havner på vippen.. Han begrunner samarbeidet med at AP og MDG har samarbeidet i by –og kommunestyrer over hele landet de to siste årene og at De Grønnes søsterpartier i Europa ofte støtter sosialdemokratene, blant annet i Sverige og i Tyskland. VG (21.august) mener å vite at sju av 19 toppkandidater for MDG har gitt klarsignal for et samarbeid med de rødgrønne. Anders Todal Jenssen, valgforskeren i Trondheim, mener at Miljøpartiet har blitt drevet over i fanget til de rødgrønne fordi både Høyre og Venstre har markert stor avstand til MDG.

Endrer den offentlige debatt?

Det er en god mulighet for at Aarebrot, Hauge og andre autoriteter taler for døve ører. Dagens MDG-program er ikke morgensdagens i alle detaljer. Et parti med kanskje ni stortingsrepresentanter vil gi helt andre muligheter for fortsatt partibygging og endrete vilkår for diskusjon og vedtak rundt programmet, som selvfølgelig vil beholde sin kjerne: bærekraftig forbruk.. Partiets overordnete målsetting er å komme inn på Tinget og løfte fram miljøspørsmål. Med Miljøpartiets representanter på plass i stortingssalen vil den offentlige debatt endre seg, andre partier må skjerpe seg i miljøspørsmål. Dette er deres overbevisning og derfor står de på! De har sikkert bare et smil til overs for en Odd Handegård fra Tromsø som i et innlegg i Klassekampen synes MDG har et dårlig program. Det «verste», synes han, er forslaget om «forsert utbygging av «mellomlandslinjer» - et forslag som «oser av kunnskapsmangel og mangel på politisk innsikt.» Ja, ja. La Handegård rase, han har ikke tatt POENGET! – I et 70 siders program har MDG også noen ord om cannabis/marihuana som har ført til beskyldninger om å være et «hasjparti». Det dreier seg om «strengt bevoktete forskningsforsøk».

KrF ikke kristent nok

KrF er også i en situasjon hvor de kan miste sin andel av utjevningsmandatene, fire fem stykker om jeg ikke husker feil, deres parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, har et av dem, svært utsatt er det også.. Det er ikke miljøsaken som truer KrF, men reaksjoner fra grunnfjellet i det kristne Norge som vil stoppe avkristningen og igjen sette Jesus og Bibelen i sentrum i samfunnet. I den sammenheng er KrF intet brukbart redskap!

For Kristent Samlingsparti og De Kristne er Kristelig folkeparti ganske enkelt ikke kristent nok. Det var ille – og utløsende – at partiet fjernet bekjennelsesparagrafen, men ved fortsatt gjerning har partiet vist at det hører hjemme «i denne verden». De to utfordrerne satser på JA i tre saker: ja til Livet (mot fosterdrap), ja til Ekteskapet (mellom to av forskjellig kjønn) og ja til Jesus, som skal være basis for våre lover.

Kristent Samlingsparti er klart mest optimistisk når det gjelder valgsjanser, i hvert fall om vi holder oss til det ledende folk i partiet sier. Det vises til en «valgforsker» som mener at 30 % av hjemmesitterne ville ha gitt sin stemme til Kristent Samlingsparti «om de hadde kjent til vår politikk.» Og om partiet hadde nådd ut til disse, «ville det alene gitt 12 % av stemmene.» «Valgforskeren» synes å ha vært Frank Aarebrot, i hvert fall har han fraskrevet seg et hvert ansvar for partiets ville påstand.

Listetopper i Kristent Samlingsparti har måtte tåle mye harselas i presse og media. NRK hadde et intervju med personen som står øverst på lista i Østfold. Er referatene korrekte og sendingen «Morran i Østfold» ikke manipulert, gjorde Gunnar Aamodt ingen god figur. På ett punkt var han klar – «humper og dumper på norske veier ville han ha en bedring på.» Programlederen ville vite om det ikke var bedre for de tre kristne partiene å samarbeide enn å stille liste hver for seg. Fra nettet sakser jeg dette svaret: «Det hadde vel vært bedre å samle oss, men det har noe med politikk å gjøre.» Ifølge NRK har intervjuet gått «som en farsott på sosiale medier.»

Partistifter og generalsekretær Terje Simonsen sier til «Sunnhordland» at han er fornøyd med responsen De Kristne har fått. Han hevder at det var Gud som ba han starte nytt parti og ser med fortrøstning framtida imøte. Drømmen til De Kristne er å styre sammen med Høyre og FrP. Og drømmen kan bli virkelighet, gjentar han, selv om galluptallene ser aldri så mørke ut.

Har det noen hensikt?

Nytter det å «snakke» til Kristent Samlingsparti og De Kristne – og fortelle dem at et sannsynlig resultat av de tos virksomhet er at ingen av de tre partiene kommer over sperregrensen? Neppe. En del av forklaringen er at utbryterne holder seg i lukkete miljøer og finner oppmuntring og støtte i hverandre – og i en ukeavis som «Norge i Dag». I et nylig utgitt nummer av avisa, er det fire personer som skryter av den, to av dem er «herifra», en mann fra Froland og en dame fra Arendal. Hun «elsker avisa» og han mener at den snart er «den eneste leseverdige avisen i Norge.» (Selv presenterer avisa seg under vignetten «Taler der andre tier».)

Dagsavisen «Dagen» regner jeg som et organ hvor det er mye trøst finne for dem som mener at KrF har utspilt sin rolle som kristendommens forsvarer i Norge. Derfor er det nesten litt oppsiktsvekkende at «Dagen» - på lederplass den 27.august – avskriver De Kristnes valgsjanser. Og De Kristne er det partiet som scorer best på gallupen av de to utfordrerpartiene.. I målinger, utført for TV 2, ble De Kristne i juni registrert for 0.3 %, mandag 12.august var tallet 0,6, onsdag 21. august 0,9 og 24.august 1,0 – dermed var partiet gått fra å være et promilleparti til en prosentparti, som en talsmann for partiet formulerte det. Og forventet en fortsatt stigning på prosentskalaen, hvilket så langt – pr 1.september – ikke har skjedd. Tvert om. Back to normal..

Likevel en framtid..

Lederartikkelen i Dagen er nøktern: «De Kristnes spådommer om at partiet skal over sperregrensen og rett inn i regjering, mangler selvfølgelig enhver forankring i virkelighetens verden. Partiet er fortsatt milevis unna mandatsjanser.»

Etter en slik salve kan man lure på, hvordan Dagen ser på partiets framtid. Den fortoner seg åpenbart lovende, et parti med livets rett.. Man mener ikke lenger, ifølge Dagens leder, at partiet skal legges ned hvis de ikke oppnår representasjon ved dette valget. Lederskribenten regner med at et valgresultat rundt en prosent vil utløse en årlig offentlig pengestøtte som kan være tilstrekkelig til både å drive og utvikle en partiorganisasjon som vil stjele velgere fra KrF ved valg etter valg. Kort sagt, De Kristne er et parti for framtida, ingen politisk døgnflue slik KrF håper partiet skal bli.

I en trengt situasjon kan De Kristne notere støtte fra en person som jeg personlig i sin tid forvekslet med selveste Vestlandsfanden, altså Per Ståle Lønning fra Stordlandet. Han utelukker ikke at han vil stemme på De Kristne, i alle fall ville det glede ham å se dem på Tinget. Siden Ole Paus denne gang har bestemt seg for KrF, vil Lønning kunne bidra til en balanse..

Medieskapt..

Det er åpenbart at De Kristne – sammen med Kristent Samlingsparti – vil kunne utgjøre en trussel mot KrFs valgforhåpninger, men det er få spor av «kamp» mellom de De Kristne og KrF. Nestleder hos De Kristne, Norunn Hågan Walvick, sier at «stemmekampen» mellom dem er medieskapt. «Vi ønsker at alle kristne partier skal ha framgang,» sier hun. KrF har også latt stridsøksen hvile og ikke fulgt opp Dagfinn Høybråtens anklage om at oppslutning om De Kristne vil skade KrF. Vi har Knut H. Jahrs, generalsekretær i KrF, ord på at KrF ikke vil gi de to partiene «oppmerksomhet». Det er lov å etablere partier og programmene kan man lese...

Det er imidlertid mange KrF-medlemmer som ikke følger partiledelsens «direktiv». En av dem er KrF-veteranen Ingebrigt Sørfonn. Han er intervjuet i avisa «Sunnhordland» og svarer slik på spørsmålet om han tror De Kristne har «potensial til å skaka stortingsvalet i 2013»: Nei, det trur eg ikkje. Men det dei gjer kjem til å fragmentera dei kreftene som skulle ha vore med og styrke dei kristne verdiane i samfunnsstyringa. Når me får fleire slik små parti som tar stemmer frå same marknaden, men som ikkje når fram sjølv, kan me risikera at dei tar nok stemmer til å hindre KrF frå å få fleire mandat, utan at dei sjølv får noko mandat. Det har me sett fleire døme på før,» avslutter Sørfonn. Kort sagt mener KrF-veteranen at småpartier som De Kristne og Kristent Samlingsparti vil skade kampen for de kristne verdiene i samfunnet – og sier det i det offentlige rom.

En annen tør være Ove Gundersen, fylkesleder i Aust-Agder KrF – og fra Froland. Han har lagt seg Jahrs ord på minnet, men det får være grenser.. Han er særlig opptatt av et leserinnlegg (i «Dagen») hvor en representant for De Kristne sier at de har Jesus med «på laget». Det, sier frolendingen, «oppleves som et angrep på meg og mitt Gudsforhold, som KrF tillitsvalgt.»

Bønnemøter

I det jeg skriver på dette innlegget får jeg med meg at ca 20 organisasjoner/institusjoner (bl. dem f.eks. Misjonsforbundet og Metodistkirken) oppfordrer til bønnemøter og lokale initiativ i hele landet fram til valget: «La oss reise oss som Guds folk og la vår bønn for land og folk lyde innenfor Guds trone.» Bønnen skal omfatte alle de 4082 kandidatene som stiller til valg for alle partiene i alle fylker slik at de kan gi et sterkere vern for livet (fra unnfangelsen til en naturlig død), styrke familien og båndet mellom mor, far og barn og vise respekt for kristne verdier i skole og samfunn.

Helga i uke 34 - med lørdag 24.august som høydepunkt - var det invitert til stort bønnemøte på Moster, stedet hvor Norge ble et kristent land for snart tusen år siden (1024). Busslast på busslast skulle bringe folk til Moster, der skulle man be for land og folk. Initiativet kommer åpenbart fra Annita Appeltun og Finn Jarle Sæle, altså «Norge i Dag». «I bønn for Norge samles vi igjen på Moster,» heter det i en leder. «Aldri har det vært mer påkrevet, selv om noen synes det er gammeldags. Aldri har det vært mer adekvat å samles for å legge nasjonen inn under velsignelsen fra Jesus.»

Som historiker finner jeg det «maktpåliggende» å sitere slutten av lederen i nr. 33 – 16. august 2013: … Nå er noen blitt så nymotens at de bruker ord som de neppe forstår – sekulær stat. Og historiens tester av sekulær stat har slett ikke falt godt ut. Politikere snakker om at vi må ha en sekulær stat. Hva de mener med det, er ikke godt å si. Det går til melodien Gubben Noa, beit i tåa. – Den første erfaring med Staten med stor S og sekulær bekjennelse krevde 20 000 menneskeliv under terroren som fulgte den franske revolusjon. –Den andre erfaring i å skape frihet, likhet og brorskap gjennom en sekulær stat kom med de kommunistiske og ateistiske statene. De siste hundre år har de kostet 100 millioner mennesker livet, sier europeiske intellektuelle i «Kommunismens Svartebok». – Guds Ord og den kristne vekkelse skapte vår unike frihet – som resten av verden uten dette ord fortsatt mangler. Kristne som ber, avgjør nasjoners skjebne. Det står i Guds Ord. Det viser historien. – I dag angriper en sekulær stat sine minste og svakeste i mors liv. Noen må be menneskeverdet, friheten og fornuften til Seier. Troen overvinner verden, og skaper vinnerlaget, i følge Guds Ord.» Slik avsluttes lederen i «Norge i dag», 16.augsut 2013.

Ifølge en optimistisk «Norge i Dag» skulle det gå buss fra Bergen - og biler, buss, tog, fly fra resten av landet. Det var «årets viktigste valgmøte» - og «den som skal til himmelen, bør ha samme gear som en fotballsupporter – og være litt mer bevegelig.» På denne bakgrunn må frammøtet ha vært skuffende, hva antall angår. Ifølge «Norge i Dag» møtte 300 fram, langt færre enn antall Brann-supportere som følger klubben sin til Stavanger, Haugesund eller Molde. Sånn kan man si at vår skjebne henger på de få.

Den Hellige Ånd

Men det blir feil! Visjon Norge overførte fra møtet i Mosterhamn. Mange tusen fulgte sendingen og en begeistret Jan Pedersen fra Søgne skriver dette i siste nummert av «Norge i Dag» (30.august): «Plutselig skjedde det lørdagskvelden. Visjon Norges overføring fra det store Moster-møtet som var fylt med taler og sang, og ikke minst med bønn for Norge og den valgkamp vi er inne i, og den bønn som gikk til Gud om å være lydige tjenere i denne tid, ble lagt om. –Den Hellige Ånd minner meg om noe viktig, sa Ingvar Torvik (1.kandidaten til De Kristne, Telemark). Utenom programmet stod han plutselig på scenen ved siden av Jan Hanvold (TV Visjon Norge) og sa at Den Hellige Ånd hadde bedt ham ta ordet!

Hva sa han? Jo, at alle menn bærer på en byrde av synd fordi vi ikke har støttet de mange kvinner som har utført abort. Menn har vært fylt av begjær og har levet ut sine lyster og så løpt fra sitt ansvar! Kvinnene sto ofte igjen alene, også med de mange byrdene. –Vi må be Gud om tilgivelse for dette, sa Torvik. Og Hanevold fulgte opp og ba mennene komme frem rundt scenen og bekjenne og bøye kne!

Så skjedde det. Den ene benkeraden etter den andre ble tømt for menn som knelte ned. Etter en sterk bønn av Hanvold, kom kvinnene frem, uoppfordret, og knelte ned ved siden av sine menn og holdt rundt dem. Det var forsoningens hellige øyeblikk. Det som ble løst på jorden denne kvelden, ble løst i himmelen. Dette var 1.pinsedags innerste begivenhet på nytt: hva skal vi gjøre, spurte de Peter. Og han svarte med det samme som på Moster: Omvend dere….så skal dere får Den Hellige Ånds gave!

Det var godt å sitte i godstolen i Søgne denne kvelden samtidig som en fikk være på Moster der Den hellige Ånd manifesterte seg. Takk Ingvar Torvik at du var så lydig.» Det var innlegget - i sin helhet. Den samme Jan Pedersen er en flittig skribent, nylig har han han debattert i Fevennens spalter, en diskusjon redaksjonen satte strek for (29.august)..

Fra Kina i misjon

Vi har Mosterhamn bak oss, men ikke bønneaksjonen. Den vil fortsette. En av hovedpersonene er Randi Sivertsen, egentlig misjonær i Macua, Kina, men nå i Gamlelandet for å drive forbønnskamp i anledning stortingsvalget. Foran selveste stortingsbygningen. To lørdager på rad. I 2008 opplevde hun at Gud kalte henne direkte til kamp mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven (Norge i Dag, 30.august). Nå vil hun samle folk utenfor Stortinget for å be for Storting, regjering, folk og nasjon.

Hun håper på 70 deltakere for 70 er et symbolsk tall i bibelsk henseende, men legger til at det ikke er noe problem om det kommer flere. Hun har mer å fortelle: «Spesielt den siste lørdagen, 7. september, da skal vi samles fra 12:00 til 15:00 i Tullins gate 4 i Oslo, i Misjonssambandets lokaler – for å be. Deretter går vi ut i grupper for å be om tilgivelse for alle de synder Norge og Norges ledere har gjort seg skyldig i. Vi skal be spesielt for de lovene som ikke er i pakt med Guds vilje i landet. Vi føler allerede her på Moster at den nødvendige ydmykhetsånden har begynt å sette seg, fordi Gud sier at dersom vi ydmyker oss og ber – da er gud rettferdig og trofast – så han tilgir oss syndene, sier Sivertsen. – Det viktigste for oss er at vi skal be for alle. Vi skal be for våre venner og vi skal be for våre fiender, og mest av alt skal vi be om at det er Guds vilje som skal skje ved dette valget, sier Randi Sivertsen.»

Jehovas Vitner

Noen kristne bryr seg ikke om politisk deltakelse, for dem er bønnen nok. De vil ikke stemme, men legger alt i Herrens hender. Klassekampen hadde forleden reportasje fra Moskenes kommune, på den sørlige del av Moskenesøya, ytterst i Lofoten. Ved siden av å være den mest gjeldstyngede kommunen i landet, er den også kommunen med lavest valgdeltakelse ved stortingsvalg, både i 2005 og 2009. Avisa lurte på hvorfor så svak deltakelse? En mulig delforklaring lå i valgvegringen til Jehovas vitner. Nå fikk vi ikke vite hvor mange valgberettigete som var i sekten, men i en kommune med bare 846 stemmeberettigete kan en liten menighet som ikke stemmer, slå ut på statistikken.

Jehovas vitner (som «normalt» ikke oppfattes som «kristne», men akkurat i det spørsmålet er det kanskje for tiden en viss «bevegelse»..?) betrakter seg som politisk nøytrale og stemmer ikke. Et medlem av sekten i Moskenes sa det slik til KK-journalisten: «Jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg ikke stemmer. Vi setter vår lit til at Jesus vil hjelpe de menneskene som trenger det.» På spørsmål om vedkommende kunne tenke seg at annet «styresett», var svaret dette: «Ja, et teokrati, styrt ovenfra med Krist som yppersteprest og konge. Vi vil ha en himmelsk regjering.» Hvordan skal lovene lages og forvaltes, ville journalisten vite. «Det står i Bibelen at vi skal ha nye bøker. Og Jesus vil ha tilsynsmenn på jorden som ivaretar hans oppgaver.»

Godt valg!

Ingen vet, og jeg er heller ikke sikker på om Herren rår. Jeg «reklamerer» gjerne for VGs daglige Partibarometer. Det store spørsmål er selvfølgelig om det blir BlåBlått eller en sentrumsregjering rundt Høyre. Så langt vil KrF og Venstre ikke sitte i regjering med FrP. Det er bare å telle mandater – 85 er det magiske tall. Da holder det til blåblått. Men er Venstre og KrF - og SP og MDG – til sammen større enn FrP, da,da,da…

Andreas Raaum

Ps. Hvis du er en «ung kvinne» og gjerne vil ha en bekreftelse på at MDG er partiet for deg, oppsøk da Aftenpostens valgomat. Den gir bekreftelsen, sies det. Føler du at du egentlig er SVer, anbefales Dagbladets valgomat. Det kan gi ro i sinnet. Men spørsmålet om de to partiene kommer over sperregrensen, får du ikke svar på før tidligst utpå kvelden den niende.

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum