"anti-kjappkjapp"

En tidligere skolesjef forteller...

Tirsdag 13. Juli 2010 · Andreas Raaum · Historie

artikkelbilde for En-tidligere-skolesjef-forteller

Så ble det reint ille. En maler ute i Europa skulle ordne opp. Han brølte og herja, lokka og trua.

T T T
print denne siden

Her møter dere – i kursiv – et innlegg som i sin tid ble refusert i Arendal Tidende. Det var den gang da Gunnar Guttormsen, oppvokst i Neset 33, slapp fra seg små stubber i Arendal Tidende med tema fra barn –og ungdomstid. Det var koselige artikler som jeg leste med interesse. Guttormsen og jeg er omtrent like gamle – med trykk på gamle. Men én artikkel gjorde meg “vred“ – og jeg grep til pennen. Resultatet kom aldri på trykk, ble refusert. NÅ kommer det – her. Guttormsens hjelpende hånd i redaksjonen i AT har trolig ikke informert Guttormsen om det refuserte innlegget og åpenbart ikke sett noen grunn til at “Hitler-snutten“ skulle fjernes da det ble aktuelt med bok. For bok er det blitt – under tittelen  “Det kunne også være sånn…“, og det kapitlet som har irritert meg heter “Men før det“.  Det som var en hovedsak den gang – at han skrev for sine barnebarn, er nå blitt til “Noe for barn. Noe for voksne.“ Det aktuelle kapitlet er åpenbart ment for (barne)barn. 

Jeg tillater meg å gjengi “Men før det“  i sin helhet, for at eventuelle (!) lesere skal se hvorfor jeg ble så “krakilsk“: Før første verdenskrig og mellom verdenskrigene. Jeg hørte de voksne snakka om det. Men det var jo så lenge siden. Og fryktelig lenge siden 1914, og Norge var ikke med i den første verdenskrigen. Derfor trodde vel ingen at det kunne skje noe nå. Du er kanskje mer interessert i historie enn jeg var da jeg gikk på skolen. Men nå snakker vi om viktigheten av ikke å være historieløs.

Derfor forteller jeg for deg. Og jeg håper du vil forstå at dette er viktig og interessant. La oss tenke på 1900-tallet som en gammel mann. Han ble født i år 1900 og levde i fred til han ble 13 og tenåring (kom i slyngelalderen, som vi sa). Han ble 14 og kom i 1914 helt ut av kontroll og dreiv med krig til han ble 18 i 1918.

Han trodde da at han hadde rast fra seg. For dette var krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger. Det gikk bra noen år. Folk levde bra, og fant opp mange nye ting. Radio også. Men de begynte å bli stormannsgale etter hvert. De skulle greie alt, ordne opp med alle ting. De ville ha det fryktelig moro. Og noen ble fælt jålete. Det kan du se av motene på bilder fra den tida, noen fine damer begynte forresten å røke sigaretter med munnstykke av elfenbein.

Det gikk mot slutten av 1920-åra. Noe begynte å gå fryktelig galt. Helt ille ble det i 1929. Krise over hele verden.. I USA kalte de det depresjon: Det betydde at det så helt svart ut på mange måter: Arbeidsløshet, fattigdom og kriminalitet utvikla seg utover i 30-åra.

Så ble det reint ille. En maler midt i Europa skulle ordne opp. Han brølte og herja, lokka og trua. Og han skulle bestemme alt, diktere alt i Tyskland – og i hele verden, mente han. 1933: Hitler hadde begynt oppladningen til andre verdenskrig- 1.september 1939 brøt krigen ut.

Når jeg nå i ettertid har frisket opp min kunnskap om skolesjefens historieskrivning og leser nedenstående, så var jeg nok “den gang“ egentlig altfor mild. Som historiker ser jeg på det som det rene vås fra ende til annen. Pedagogisk…

Vel, her kommer det som i sin tid ble refusert:

Arendals Tidende har latt Gunnar Guttormsen starte en “fortelling for barnebarna, og kanskje for noen flere som har lyst til å lese om åssen jeg opplevde Arendal i slyngelalderen.“  Historien om 11-åringen som måtte se de nybakte brødene seile nedover Østregate – og inn i sidegater etter en mislykket kjelkefrakt, er morsom, og veldig instruktivt forteller han om evakueringen i 1940. Det er alt vel og bra, skrevet under mottoet om at “det er litt viktig å ikke ble historieløs.“

Men når han i slutten av sin første artikkel beveger seg ut fra Arendal (slik han “opplevde Arendal i slyngelalderen“) og inn i 1900-tallets (verdens –og)europahistorie, går det helt galt. “La oss tenke oss 1900-tallet som en gammel mann som blir født i år 1900.“ I  1914 er han blitt 14 år gammel, er kommet i “slyngelalderen“, da kom han “helt ut av kontroll“ , og “drev med krig“ helt til han var 18. Det er sikkert og visst at mange driver med mye “tull“ i slyngelalderen, men å presentere 1.verdenskrig i et slikt perspektiv – selv for “barnebarn“ – er for drøyt.

Om  20-åra får vi høre at “det gikk bra noen år. Folk levde bra (..) men de begynte å bli stormannsgale etter hvert. De skulle greie alt, ordne opp med alle ting. De ville ha det fryktelig moro. Og noen ble fælt jålete (…) noen fine damer begynte (…) å røke sigaretter med munnstykker av elfenbein“ (…) Det gikk mot slutten av 1920-åra. Noe begynte å gå fryktelig galt. Krise over hele verden.“ Altså! Guttormsen vil lære sine barnebarn – og noen av ATs lesere – at krisa i 1929 og i begynnelsen av 30-åra kom fordi folk i 20-åra begynte å bli stormannsgale, ville greie alt selv og ha det moro…

Men “reint ille“ ble det først da “en maler midt i Europa skulle ordne opp“. Det er Hitler det snakkes om, “han skulle bestemme alt, diktere alt i Tyskland – og i hele verden“. Derfor brøt 2.verdenskrig ut..

Jeg vet ikke hvor gamle barnebarna til Guttormsen er. Er de under skolepliktig alder, foreslår jeg at familiene holder seg til de klassiske eventyr, og ikke det 1900-tallseventyret som bestefar har diktet opp. Går de på skolen, ser jeg i grunn for meg noen interessante – og lærerike historietimer - når Lille Guttorm er frempå: -Ja, men bestefar sier…

Jeg har ingen grunn til å tro at Gunnar Guttormsen , en gammel skolemann, ikke kan gi en framstilling av 1.verdenskrig og mellomkrigstida som “holder vann“ i forhold til “barnebarna og kanskje noen flere.“ Men forsøket i Arendals Tidende 2.juni er en grov miss. Det representerer en forenkling av vanskelige spørsmål som gjør historieskrivning parodisk – uansett hvem man skriver for. Jeg håper inderlig at Guttormsen fortsetter å fortelle fra sin oppvekst og seinere år i Arendal, men like sterkt er håpet om at han er nøyere i sitt valg av   pedagogiske og faglige løsninger om han igjen skulle begi seg ut i verden.

 

Det var det. Nå er snuttene samlet mellom to permer, nylig utgitt ved Arendal Tidende. Boka skal være anbefalt på det beste – med ett unntak altså! Og jeg nikket ikke bare gjenkjennende. Jeg fikk masse ny kunnskap, for eksempel hvor skipsreder Wilson bodde.

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum