"anti-kjappkjapp"

Bergprekenen

Fredag 15. Februar 2013 · Andreas Raaum · Religion

T T T
print denne siden

Bergprekenen har – selvfølgelig – fått sin plass i Kristin Gunleiksruds «Bibelhistorier». Selvfølgelig? Den er ikke med hos Markus.. Hos Matteus er den omfattende, hos er den Lukas med .. men ikke så omfattende. Dessuten snakker Lukas om «Sletteprekenen»..

Gunleiksrud følger nok mest i fotsporene til Matteus.

Hos Matteus kommer Bergprekenen tidlig/nokså umiddelbart etter at Jesus har vært 40 dager i ørkenen og begynt sin gjerning. Han drar omkring, samler store folkemengder – og helbreder mange. Så heter det , i kapittel 5:

-Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem: Salige er de som.. Hele åtte «saligprisninger» nevnes før Jesus avslutter med.. for himmelriket er deres.

Noe er «rart» hos Matteus (i hvert fall for meg), for det heter i 7,28-29: -Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde. –«folket»? Var ikke Jesus og disiplene alene oppe på berget? Og like etter står det (8,1): Så gikk Jesus ned fra fjellet og store folkemengder fulgte ham.

Kanskje har Gunleiksrud sett/følt denne tilsynelatende inkonsekvensen. Hun skriver i hvert fall: ..Overalt hvor han kom, samlet det seg folk for å høre på ham. En gang tok han med seg folkemengden og disiplene opp på et berg. Der satte han seg ned og underviste.

Gunleiksrud følger Matteus (på ett unntak nær):

Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres.

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.

(Jeg holder meg til bibelselskapet oversettelse av 2011, og det er bare i første linje at det er en språklig forskjell, i den nyeste oversettelsen av Matteus på norsk står .. Salige er de som er fattige i ånden… Og kanskje stemmer jeg for bibeloversettelsen?)

Hos Matteus har dette en fortsettelse som jeg ikke finner hos Gunleiksrud, nemlig denne:

Ja salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. Det kan virke problematisk med «de» og «dere» - og kanskje er det derfor forfatteren har hoppet over Matteus 5, 11-12?

Så kommer Matteus-versene «på rekke og rad»- en stund, hos Gunleiksrud. –Dere er verdens salt! etc (5,13)- Dere er verdens lys etc (5,14-16)–Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: -Før jord og himmel forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd.(5, 17 og 18)

Men her er fortsettelsen, Matteus 19 og 20 er «strøket»: -Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

Så kommer flere vers hos Matteus som jeg ikke gjenfinner hos Gunleiksrud, fra Matteus 5,21 til og med 37. Her er bibelsteder om drap og sinne, om ekteskap og skilsmisse, om ed og ærlighet. Noen eksempler:

Matteus 5,22: …Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: »Din idiot!» skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: «Din ugudelige narr!» skal være skyldig til helvetes ild.

Matteus 5, 27-33: Dere har hørt det er sagt: «Du skal ikke bryte ekteskapet.» Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete. Det er sagt: «Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.» Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Ved Matteus 38 er Gunleiksrud tilbake på sporet, fra «Dere har hørt det er sagt: »Øye for øye og tann for tann» og ut til og med 5,42, dvs alt det Matteus har å si om «å gjengjelde ondt med godt». Men Gunleiksrud fortsetter – uten avsnitt – på samme linje:

(…den som vil låne av deg.) Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som taler ille om dere. Det dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal dere gjøre mot dem. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å rose seg av? Men jeg sier dere, elsk deres fiender og gjør vel mot dem som hater dere. Vær barmhjertige, liksom Far i himmelen er barmhjertig mot dere. Døm ikke, så skal dere selv ikke dømmes.» Sitat slutt – punktum og avsluttende sitattegn.. det innledende sto der hvor sitatet av Matteus 38 begynte.. En slik sitatpraksis reagerer jeg umiddelbart på.. Har hun sitert fra en annen kilde enn Matteus 5,38 etc?

Ja! Det er Lukas som er i bildet, men det blir uansett feil/rart å la det hele stå som ett sitat. (Hos Matteus 7,12 finner vi igjen den gylne regel om at det vi vil andre skal gjøre mot oss, skal vi gjøre mot dem.)

I resten av «Bergprekenen» følger Gunleiksrud Matteus – stort sett. Et par tre steder bytter hun om, det får gå. Der hun ikke følger Matteus, ganske enkelt «hopper over», fanger min interesse..

Det som heter «Herrens bønn» og som jeg fortsatt kaller «Fader vår», ikke «Vår far i himmelen» (2011), er nøyaktig lik hos Gunleiksrud som i 2011 utgaven av Matteus. Men etter «Amen» kutter Gunleiksrud ut og Matteus fortsetter (6,14 og 15):

For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerninger dere har gjort.

Matteus 7, 13 og 14 er heller ikke tatt med, der hvor det snakkes om «de to veier»: Gå gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.

Og Matteus 7, 21-23 glimrer også ved sitt fravær: Ikke enhver som sier til meg: «Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: «Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?» Da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett.

(En passant, nærmest, må jeg få nevne at der hvor Gunleiksrud følger Matteus i 7,15-21, er det en interessant språklig forskjell – og som i annen sammenheng, språket i 2011-utgaven - gjerne kunne ha vært tatt opp. Matteus skriver: Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver etc. Gunleiksrud holder fast ved «fåreklær» og lar «saueham» fare. Rett gjort!)

Hos Matteus slutter «Berprekenen» slik (7,28-29): Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde. Det er også Gunleiksruds avsluttende ord.

Noen siste avsnitt om «Bergprekenen»: Hvor adskiller teksten hos Matteus seg fra den hos Lukas? Ganske kort. – «Sletteprekene» er kommentert. Hos Lukas skjer ikke talen på et fjell, et berg, men på en slette. Slå tilbake til det som heter «saligprisningene», hos Matteus 5, 1-17 (sitert tidligere i artikkelen) og sammenlign med det som står hos Lukas. Jeg nøyer meg med det, bare minner om at gjengivelsen hos Lukas av den talen Jesus holdt, på Berget eller på Sletta, er kortere enn hos Matteus. Men «saligprisningene» - med «verop» som tillegg – er interessante hos Lukas (6,20-27):

Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: Salige er de fattige, Guds rike er deres. Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le. Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Gled der på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene. Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst. Ve dere som nå er mette, dere skal sulte. Ve dere som nå ler, dere skal sørge og gråte. Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene.

Den viktige talen som Jesus holdt er over. Hvor drar han? Om det handler neste kapittel, hans liv fram til han rir inn i Jerusalem og møter sin skjebne.

print denne siden

Andreas Raaum
andreas.raaum@gmail.com

Andreas Raaum