"anti-kjappkjapp" » Arkiv » Historie

en skadelig sannhet er å foretrekke framfor en nyttig løgn

Gi den mannen en biograf!

fredag 7. mars · Andreas Raaum

Hvorfor skriver jeg nok en artikkel om mormonene? Jeg er ikke bekjennende og har intet gudsbegrep som kan koples til noe kirkesamfunn. Jeg har faktisk ikke noe gudsbegrep i det hele tatt. Det kan virke som jeg mangler et religiøst gen. Hvem er jeg? Hvor går jeg hen? Hvor mye er klokka? Slik har livets viktigste spørsmål blitt sammenfattet. For meg synes det med klokka å være prioritert. Min i

» klikk her for å lese mer


Forkynnelse og forfølgelse

tirsdag 1. okt. · Andreas Raaum

Dette er den andre artikkelen min om mormonenes begynnende misjonsvirksomhet i Norge, som en del av deres skandinaviske misjon. Mormonene kom til Danmark i 1850– og med Danmark som utgangspunkt ble det sendt misjonærer både til Sverige og til Norge – og faktisk også til Island. Til Norge kom den første misjonæren, dansken Hans Frederik Petersen, tidlig på høsten 1851. På

» klikk her for å lese mer


Verdenshistorie allmennfag, siste året

fredag 6. sep. · Andreas Raaum

5 komponenter: (1) Årstallsliste/begivenhetsliste (2) Oversikt (3) Spørsmål og svar (4) Finn feil! (5) «Fasit» Dette, dvs. den artikkele

» klikk her for å lese mer


Tragedien på Jæren

fredag 3. mai · Andreas Raaum

I 1942 ble 23 nordmenn henrettet for fluktforsøk over Nordsjøen til England/Skottland. 15 av disse var fra gjengen av jærbuer, 39 i tallet, som ble arrestert før fluktplanen ble realisert. De ar

» klikk her for å lese mer


Hans Wilhelm Scheidt – Hitlers agent og Quislings rådgiver

torsdag 4. april · Andreas Raaum

Jeg fullfører her historien om Hans Wilhelm Scheidt og hans politiske kontakt med Norge. Tidsmessig dreier det seg om første halvdel av 1940 – med 9. april – invasjonsdagen – som høydepunkt. Jeg s

» klikk her for å lese mer


Jeg kjenner ikke så mange..

fredag 15. feb. · Andreas Raaum

Personlig kjenner jeg ikke så mange forfattere. I et lite utvalg peker Gunnar Walter Richter Johansen, fra Moss, seg ut. Jeg hadde han som elev i tysk på gymnaset en gang i 1960-åra og har siden holdt kontakten, riktignok med lange avbrudd, i årevis jobbet han i Afrika og avsluttet sin yrkeskarriere som lærer i hjemlandet. Han

» klikk her for å lese mer


En slags anmeldelse...

fredag 15. feb. · Andreas Raaum

Dette er en artikkel…inspirert av boka til Johs. G. Torstveit – «Storsvindel, bankkrakk og nytt politisk part i Arendal 1886-88. Noen egentlig tittel har artikkelen ikke, men hensikten er klar: Få folk til å lese boka. Den er et verdifullt bidrag til kunnskap om – og refleksjon over – en del av vår bys historie. Vi er tilbake til de siste tiårene på 1800-tallet. I de

» klikk her for å lese mer


«Englandsfarerne. En jærsk tragedie 1941-45»

mandag 10. des. · Andreas Raaum

«Englandsfarerne» er 61 år gamle Asgeir Lodes første bok, en bok fra krigens dager hjemmehørende i kategorien «sakprosa». I dag er han journalist i Stavanger Aftenblad, har vært det i mer enn 30 år, med forskjellige arbeidsområder. Han har historie hovedfag fra universitet i Norge. Det e

» klikk her for å lese mer


I grenseland til en «historisk roman»

mandag 10. des. · Andreas Raaum

Dette er ingen anmeldelse av Asgeir Lodes bok «Englandsfarerne» (2012). Jeg konsentrerer meg om opprullingen av den planlagte båtflukten til England, slik Lode framstiller den, og om Lodes bruk av kilder. Jeg forutsetter at hovedtrekkene i den «jærske tragedien» er kjent. Dog e

» klikk her for å lese mer


«Fiksjon» mer enn «sakprosa»?

mandag 10. des. · Andreas Raaum

Asgeir Lodes bok er en bok om «helter», om helter i tyske fengsler og om helter i hjemmene de måtte forlate. Veien går om navngitte «angivere» og «svikere» og målet er – etter 70 år – å gi bidrag til en forsoning, viktig «når et helt samfunn skal komme seg videre,»(s.?) Den f

» klikk her for å lese mer


Blir det «forsoning» av slikt?

mandag 10. des. · Andreas Raaum

I sin bok «Englandsfarerne. En jærsk tragedie 1941-45» hevder Asgeir Lode at «de aller fleste fikk aldri vite hvem som gjorde hva, fordi sannheten rundt dramaet ikke tålte dagens lys etter krigen. Det viktigste i et lite norsk samfunn var tross alt å leve i fordragelighet med hverandre etter krigen..» Sytti år er gått og nå mener Lode at tiden er inne for «sannheten». I et «tredje etterord» sier Lode at om han «skulle tråkke noen på tærne, vil jeg gjerne understreke at det aldri har vært min hensikt.» Mitt

» klikk her for å lese mer


Jostein Berglyd har «forsvunnet»

mandag 10. des. · Andreas Raaum

Det fins trykkfeil i boka som gjør at jeg lurer på hvilket retteprogram han/forlaget har brukt. «Besetnig» (side 19) burde ha vært fanget opp av «rødfargen» slik at det hadde blitt rettet til «Besetning». Dette er imidlertid bare en «parentes» når jeg stiller spørsmålet om den historisk faglige assistanse som forlaget har stilt til Lodes hjelp og disposisjon. Hvordan har det vært mulig å «fjerne» Jostein Berglyds navn fra boka, er faglig sett en gåte. Hans navn står ingen steder, ikke i brødteksten, ikke i noteapparatet, ikke i litteraturlista. Egentlig skulle tittelen på denne artikkelen vært Frekkere går det ikke an å bli.. På

» klikk her for å lese mer


Så lenge det lever nordmenn i Norge..

fredag 3. aug. · Andreas Raaum

Odd Nansen, sønn til Fridtjof Nansen, satt på Grini under krigen, og i en bok har han fortalt fra fangelivet der. Noe av det som merket han sterkt var henrettelsen av 15 jærbuer, dømt til døden for fluktforsøk til England. «Så lenge det bor nordmenn i Norge, vil navnene deres leve,» skrev han. Far til en av de dødsdømte har gitt uttrykk for den samme overbevisning. En s

» klikk her for å lese mer


Tilbake til Risør – med passet i lomma

fredag 3. aug. · Andreas Raaum

Det var 3.september 1851 at den 35 år gamle skipperen, Svend Larsen, fra Øster-Risør fikk den første kontakten med De siste dagers hellige i Aalborg. Det ble begynnelsen til mormonenes virke og misjonering i Norge. 11.september var han tilbake i Risør. Med seg hadde han den danske misjonæren Hans Fredrik Petersen. 11.september 1851 er altså første gang en Siste dagers hellig sto på norsk jord. Pete

» klikk her for å lese mer


Tror folk flest vil tilgi ham

fredag 11. mai · Andreas Raaum

Spørsmålet om tilgivelse er en arv fra kristendommen. Det helt grunnleggende spørsmålet er om Gud tilgir. Ut over det blir spørsmålet stillet i en rekke sammenhenger, fra meningsfylte til banale. Agde

» klikk her for å lese mer


Det ble ikke løsnet et skudd

fredag 11. mai · Andreas Raaum

9. april 1940. 9.april – dagen å minnes. Men i år kom den på en helligdag – og det i påsken. I tillegg rullet Breiviksaken gjennom trykkvalsene. Det tør være forklaringen på at vi i år «slapp unna» minnefeiringen. Likevel drister jeg meg til – sånn helt post festum (om det uttrykket kan brukes) – å gi noen glimt fra 9. april i Arendal i 1940. Jeg

» klikk her for å lese mer


Det hardnet til

fredag 11. mai · Andreas Raaum

At Quisling dannet regjering 1.februar 1942 endret for så vidt ikke realitetene, nemlig at Rikskommisær Terboven hadde den reelle makt. Statsakten kan ses på som et uttrykk for at den tyske okkupasjonsmakten har mistet troen på at nordmennene kunne vinnes med «det gode». Helt fra starten av – 21/24 april – hadde Terboven ikke høye tanker om Quisling og hans parti, og anstrengte seg for å gi Quisling og hans menn begrenset spillerom. Quisling hadde imidlertid – helt siden besøket i Berlin – desember 1939 – en viss status hos Hitler, og det begrenset Terbovens handlefrihet. Åre

» klikk her for å lese mer


De første kom til Risør

fredag 11. mai · Andreas Raaum

Eller som det het den gang… Øster-risør, ladestedet på Sørlandet som fikk byprivilegier det samme året som Arendal – i 1723.. Men

» klikk her for å lese mer


Hans Wilhelm Scheidt

fredag 16. mars · Andreas Raaum

(et stykke norgeshistorie) Hans Wilhelm Scheidt? Hvem i all verden er det? En tysker? Tydeligvis – etter navnet å dømme. Noe med «krigen» å gjøre? Rett! Yes!! Han var Quislings «trofaste» følgesvenn – ved viktige anledninger. Vel, vel! Og mer? Han var gift med en dame fra Kragerø. Nå begynner det å smake av fugl. Han var den som sørget for at Quisling slapp til med sin tale i NRK tidlig på kvelden 9.april. Selve «statskuppet», altså. Aha! Fortell, fortell! Ja, det skal j

» klikk her for å lese mer


Kolbjørnsvik..

fredag 6. jan. · Andreas Raaum

«Kolbjørnsvik 1711-2011» - «en 300-årig historie om tettstedet Kolbjørnsvik»   Jeg har lest d

» klikk her for å lese mer


De store bybrannene i Arendal

fredag 6. jan. · Andreas Raaum

I en rekke norske byer var det store branner på 1700-tallet. Trevirket var lett antennelig, husene lå tett og det var ikke rare brannvesenet. Det var trolig nærmest flaks at Arendal ikke fikk sin første store ”Ildebrand” før helt mot slutten av 1700-tallet, i 1798. Fra 1737 hadde byen en brannordning som påla byens borgere en ordning med vakthold og patruljering, effektivisert fra 1783, og i 1789 fikk byen et sprøytehus, på kirkegården. På denne bakgrunn kan

» klikk her for å lese mer


Se hva jeg fant på internett!

fredag 4. nov. · Andreas Raaum

http://www.aaks.no/FullStory.aspx?m=92&amid=9022 Noe helt annet enn det vanlige! Ingen bikkje som beit postmannen i trebeinet, ingen baby som drakk til puppen sprakk, ingen som kostet sin syke mor inn under teppet, ingen som stakk fingeren i jorden og fortalte  hvor Adam fikk ølet sitt fra, ja jeg fant heller ingen som ikke tok den helt ut, hvilket navngitte og avfotograferte personer gjorde på den store trosopplæringskonferansen i Messehallen på Lillestrøm den 27. oktober, alt ifølge Vårt Land – og det ikke på Hugin og Munin-siden, hvor det fra tid til annen serveres bokstavsammensetninger som kan gi hakeslepp. Hva fant jeg så på nettet? Jo, en artikkel av Kjell-Olav Masdalen, direktøren ved Aust-Agder Kulturhistoriske senter med tittelen: «Hvo

» klikk her for å lese mer


PQ 17 – et bilde på krigens grusomhet

fredag 2. sep. · Andreas Raaum

Jeg åpner med en artikkel i Arendals Tidende nr. 62 i år (onsdag 10.august – fredag 12.august). Utgangspunktet er en samtale med Jan Kløvstad om “høy aktivitet og spennende titler fra Bokbyen forlag.” Jeg siterer det avsnittet som er aktuelt for denne artikkelen: “Fra filosofi gikk forlaget til krigshistorie i sin neste bok, av marineoffiser Monrad Mosberg. I boken tar den gamle soldaten for seg sine opplevelser fra krigen, og har skrevet en militærfaglig beretning som har imponert over hele landet og høstet gode medieomtaler over alt. En sjelden ærlig og korrekt framstilling.” Unnskyld – gode medieomtaler overalt? Hvis man med “medieomtale” mener “anmeldelse”, så er det med denne boka som de fleste andre, den omtales ikke.. Her

» klikk her for å lese mer


“Vardø Framtid” – et kapittel i Vardø bys pressehistorie

fredag 2. sep. · Andreas Raaum

Jeg tror kanskje at her trengs en liten innledning. I Vardø bodde jeg og familien fra 1990 til 1997. Jeg var lærer på videregående og det var under dette oppholdet jeg fikk sansen for lokalhistorie. (Fram til da hadde det bare vært “årsakene til den franske revolusjon” etc som hadde interessert meg.) Her på nettstedet, i arkivet, finner du ett resultat av den nyvakte interessen, nemlig en sak om “partisanene”. Disse motstandsfolka hadde sitt viktigste rekrutteringsområde i fiskeværet Kiberg, i dag en del av Vardø kommune. Nå legger jeg ut en ny bit fra Vardøs historie, denne gang dreier det seg om en liten stensilert “avis” som kom ut en gang i uka i et par års tid like etter 2.verdenskrig. Jeg fant ingen privatperson i Vardø som hadde samlet på denne avisa, men – for å gjøre en lang historie kort – jeg fant fram til han som hadde startet avisa; han bodde i Skedsmo ved Lillestrøm og jamen hadde jeg ikke hatt han som historiestudent på Blindern midt i 1960-årene. Han sendte meg – sjenerøst – sin samling av Vardø Framtid. Noen år seinere døde han, kommunisten Martin Gunnar Knutsen, en av de tunge i NKPs historie.  Artikkelen nedenfor her er ment å være grunnlaget for en større artikkel, kanskje bok om striden i kommunistpartiet rundt 1950, men i min alder vet man ikke hva morgendagen bringer. “For sikkerhets skyld” legger jeg i hvert fall ut “grunn”artikkelen.. Vardø har en

» klikk her for å lese mer


"Krigshelter" og "Krigsofre"

fredag 6. mai · Andreas Raaum

Innledning:De to artiklene som følger nedenfor har jeg nylig hatt i Agderposten. Temaet er “krigshelter” og “krigsofre” - med henvisning til det som skjedde i Finnmark og Nord-Troms høsten 1944.. ****** Fø

» klikk her for å lese mer


Alfred Eriksen (1864-1934) - prest og politiker

fredag 7. jan. · Andreas Raaum

Nedenstående ble skrevet sommeren 2008, og jeg kommer neppe til å fullføre arbeidet – selv om en biografi om Alfred Eriksen burde komme på plass. Jeg har imidlertid ikke finanser til å fullføre arbeidet, og jeg tar det for gitt at man ikke gir de nødvendige midler til en 80-åring. Men kanskje jeg kan inspirere en yngre person til å gjøre jobben? Ja, f

» klikk her for å lese mer


Forfatteren ble avslørt, men ingen la merke til det..

fredag 5. nov. · Andreas Raaum

Jubileer slår an. Runde tall fører oss bakover i og til historien. Hundre – 100 – er veldig rundt, 85 kan sies å tilfredsstille et minstekrav. I år har det vært flere artikler om ostehøvelen, et norsk produkt som har gått sin seiersgang i hvert fall over deler av verden. I år – 2010 – er det åttifem år siden snekkermester Thor Bjørklund fra Lillehammer tok ut patent på den. Og om ingen annen, så har i alle fall ”geitebonde –og forleggjar” Olav Randen (i KK) husket på at det i år er 125 år siden bokmål og nynorsk ble likestillet i skoleverket. Så får jeg heller tilgi at det er ingen som har funnet grunn til å markere at det i år er 125 år siden det første landpostbudet la i vei. Men det er ganske merkelig at ingen husker på at i 1910 ble Alfred Eriksen, den første arbeiderpartirepresentanten på Stortinget, sogneprest i Vålerenga menighet, altså med tilhold i de samme gemakker som Gelius hundre år seinere. Eriksen var da en stillferdig mann som om kveldene nøt stillheten sammen med sin kone. Det j

» klikk her for å lese mer


Sjuende november – for sju år siden

fredag 5. nov. · Andreas Raaum

Sjuende november 2003 var dagen for de første avisreaksjoner på Morgenbladets hovedoppslag i nr.14. Over hele forsida hadde avisa påstått at Karsten Alnæs hadde gjort seg skyldig i plagiatvirksomhet. Hans storverk i fem bind – ”Historien om Norge” – som i reklamen ble lansert som norgeshistorien fortalt med én stemme, Alnæs sin, var i virkeligheten blitt båret fram av flere; bare at noen/mange av disse var gjemt bort, all heder og ære til den ene, Karsten Alnæs. Sjuen

» klikk her for å lese mer


Alnæs’ historieverk

fredag 8. okt. · Andreas Raaum

Jeg setter min lit til 7.november 2013- og håper da på en "bombe" med større sprengkraft Nordmenn elsker jubileer – alle runde tall. Om drøye

» klikk her for å lese mer


Arendal kommunes historie

fredag 3. sep. · Andreas Raaum

Sammen med Øivind Rosenvinge og Nils H.Thommesen har jeg i noen år sittet i ”Bokkomiteen 2023”. Vi var lokalhistorisk interesserte personer som tok seg ”til rette”, riktignok etter å ha hatt et par møter med ”likesinnete” fra forskjellige miljøer. Målet var å gjøre et grunnleggende planarbeid for at Arendal kommune kunne få et tidsmessig historieverk til byens 300 års jubileum i 2023. Vi startet tidlig, svært tidlig for ikke å komme i tidsnød.Etter v

» klikk her for å lese mer


Partisanenes innsats i Troms og Finnmark under den andre verdenskrig

fredag 13. aug. · Andreas Raaum

Sommeren 1939 hadde Tyskland og Sovjetunionen inngått en "ikkeangrepspakt". Det forhindret ikke at Sovjet kom til å føle et sterkt behov for informasjon om det som foregikk i øst-Finnmark etter at Norge var blitt okkupert av tyskerne i 1940. Alt sommeren 40 ble store tyske styrker beordret til Finnmark og spesielt Sør-Varanger. Derfor sendte NKVD de første nordmenn som lot seg verve som partisaner, over til Sør-Varanger og Varangerhalvøya allerede høsten 1940. (NKVD er den russiske forkortelsen for "Folkekommissariatet for innenrikske saker", og var den ene av de to russiske etterretningsorganisasjonene som hadde den operative ledelsen over de norskrussiske partisanene i Finnmark/Nord-Troms.) Hovedoppgaven var å finne ut hvilke troppeforflytninger som fant sted, og ikke minst knytte kontakter med sivile i området med tanke på fremtidige operasjoner. På grunn av "ikkeangrepspakten" fikk de første agentene ikke med seg skytevåpen eller radiosendere. Ble de tatt med våpen og/eller radiomateriell, ville dette kunne komplisere forholdet mellom Sovjet og Tyskland. Den sjansen ville ikke Stalin ta, og derfor måtte de norske agentene nøye seg med matvarer og annet utstyr av ikke- offensiv karakter.

» klikk her for å lese mer


En tidligere skolesjef forteller...

tirsdag 13. juli · Andreas Raaum

Her møter dere – i kursiv – et innlegg som i sin tid ble refusert i Arendal Tidende. Det var den gang da Gunnar Guttormsen, oppvokst i Neset 33, slapp fra seg små stubber i Arendal Tidende med tema fra barn –og ungdomstid. Det var koselige artikler som jeg leste med interesse. Guttormsen og jeg er omtrent like gamle – med trykk på gamle. Men én artikkel gjorde meg “vred“ – og jeg grep til pennen. Resultatet kom aldri på trykk, ble refusert. NÅ kommer det – her. Guttormsens hjelpende hånd i redaksjonen i AT har trolig ikke informert Guttormsen om det refuserte innlegget og åpenbart ikke sett noen grunn til at “Hitler-snutten“ skulle fjernes da det ble aktuelt med bok. For bok er det blitt – under tittelen  “Det kunne også være sånn…“, og det kapitlet som har irritert meg heter “Men før det“.  Det som var en hovedsak den gang – at han skrev for sine barnebarn, er nå blitt til “Noe for barn. Noe for voksne.“ Det aktuelle kapitlet er åpenbart ment for (barne)barn.  Jeg tillater

» klikk her for å lese mer


Tragedien i Barentshavet for 68 år siden

tirsdag 13. juli · Andreas Raaum

I 1990-åra bodde jeg i Vardø. Kveldsturer på utsida av øya fikk meg ofte til å tenke på mumanskkonvoiene fra krigens dager. Ofte stoppet jeg opp, kikket ut over havet... for 50 år siden. Det kunne virke tøffest når det vinterstid var snøkov og kaldt, men i virkeligheten var den lyse årstida – med en sol som ikke gikk ned – den verste fienden. Tid for luftangrep! Rundt 1.juli 1942 – i reine finværet – skjedd en massakre ute i Barentshavet; mange av skipene gikk til bunns et sted mellom isen og Vardø. Det var konvoi PQ 17 som møtte sin skjebne.Murmans

» klikk her for å lese mer